Kammerkonsert slik det skal være

Å være på konsert med Oslo Camerata og Truls Mørk er som å få 20 nye venner på en kveld.

Truls Mørk turnerer med Haydn og Tsjaikovskij på programmet med Oslo Camerata.
  • Maren Ørstavik

Oslo Camerata og Truls Mørk

Penderecki, Tsjaikovskij og Bártok

Bærum kulturhus 15.10

Spilles også i Stavanger konserthus (17.10), Sandefjordkirke (19.10) og Den norske opera (26.10).

Og ikke sånne obskure facebookvenner du helst ikke vil treffe igjen.

Oslo Camerata og Truls Mørk musiserer som ekte kamerater, og er så inkluderende og rause i fremførelsen at fellesskapsfølelsen strekker seg helt til aller bakerste rad.

Det er slik en god kammerkonsert skal være, men det er ikke ofte jeg virkelig opplever det. Ofte er salene for store, programmet for sprikende, samspillet litt i utakt eller spillegleden litt på felgen. Men Oslo Camerata, som består av profesjonelle musikere med bakgrunn fra Barratt-Dues musikkinstitutt, pluss et utvalg nåværende talenter ved skolen, har en fantastisk kombinasjon av enhetlig klang og individuelt overskudd.

Sammen med cellist Truls Mørk skapte de i Bærum kulturhus en intim og fargerik stemning som fikk musikken til å skinne der den levde i luften mellom publikum og utøvere.

Fremoverlent

Det er en utfordring å få studentprosjekter til virkelig å låte profesjonelle. Ikke engang store talenter er utlærte som unge, hverken teknisk eller musikalsk. Men Barratt-Dues assimilasjonsmetode samler det beste fra begge verdner: en ung og energisk spillestil, parret med elegante fraseringer og erfaren dramatikk. Samlet av en rik, utadvendt Barratt-Due-klang er de en fryd å lytte til.

Konsertens høydepunkt er Haydns cellokonsert nr. 1 med Truls Mørk. Etter noen få takters fomling, fant orkesteret sammen i de klare, men tvetydige Haydn-linjene, der siste tone i en frase ofte er første tone i neste. Er det avslutning eller ansats? De heller mot det siste, og skaper en fremoverlent, aktiv følelse.

Gjensidig tillit

Mørk, som unektelig er blant våre aller beste og mest uttrykksfulle cellister, virker å stole på orkestret. Han tar tempomessige friheter og skeier ut i det som høres ut som øyeblikkets inspirasjon, mens han lener seg trygt på at ensemblet styrer skuten støtt. Og det gjør de. Kommunikasjonen mellom ensemble og solist er markert ved at de to tilsynelatende trekker i hver sin retning – men ingen går for langt. Til sammen skaper det friksjon og spenning gjennom hele konserten, og gir lytteren et akutt behov for ikke å gå glipp av en eneste tone. Det er ikke hverdagskost.

En transkribert Tsjaikovskij-Nocturne og en velkjent Andante Cantabile ble også vakkert foredratt, sammen med en frisk Sinfonia av modernisten Penerecki og en beslektet Divertimento av Bartók.

Miniturné

Konserten inngikk i Bærum kulturhus’ imponerende klassisk-serie, som presenterer internasjonale utøvere på høyt kunstnerisk nivå gjennom hele sesongen. Jeg må anstrenge meg litt for ikke å holde det mot innbyggerne av Bærum kommune at kulturhuset ikke var fullt, men regner med at de som gikk glipp av dette planlegger en Oslo-tur når musikerne gjentar programmet i Operaen neste uke. I mellomtiden kan Stavanger og Sandefjord glede seg over å være inkludert på denne glitrende miniturnéen.