Kultur

Helene Uri: Grammatikk er så mye mer enn regler

Grammatikk er ikke tran: vondt, men nødvendig. Grammatikk er gøy, skriver språkekspert Helene Uri.

Det siste elever i norsk skole trenger, er skoletimer som lærer dem at språk er skummelt, at reglene er vanskelige, skriver Helene Uri.
  • Helene Uri
    forfatter, dr.art., professor II ved Norsk barnebokinstitutt

De siste ukene har mediene skrevet om grammatikk (i tillegg til G7-møtet, mikroplast og Nord-Korea). Utgangspunktet er grammatikkunnskapene til lærerstudentene våre. Eller rettere sagt: de manglende grammatikkunnskapene.

«Substantiv (Nomen) er Navn paa en Ting:
en ’Skole’, et ’Huus’, et ’Skib’ og en ’Ring’.
[…]
Talordet tæller Ting og Personer:

’to’ Hæste, tre ’Faar’, ti ’Mænd’ og ’tolv’ Koner.
At Nogenting skeer os Verbet skal sige:

At ’læse’, at ’skrive’, at ’synge’, at ’skrige’.»

Tallord har foretatt en klassereise

Sånn uttrykte Henrik Wergeland det i sitt dikt «Sproglære», som i tur og orden tar for seg de ti ordklassene. Det er fremdeles ti av dem, men for omtrent 20 år siden fikk vi en ny ordklasseinndeling.

For eksempel har tallord foretatt en klassereise. Tallord er ingen egen ordklasse lenger: Grunntallene (som to) regnes som en undergruppe av den nye ordklassen determinativer, og ordenstallene (som åttende) er blitt adjektiv. Men det er en annen historie.

Professor Hans-Olav Enger, UiO, kan berette at mange studenter ikke kan forskjellen mellom subjekt og substantiv. Det er ikke så bra. Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, uttaler at grammatikk er selve grunnmuren i språket vårt. Og det har hun rett i.

Bente Heian er seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, og hun forteller om arbeidet med nye læreplaner, som er i gang: «Utkastene har vært ute på høring, og vi har fått mange innspill, blant annet når det gjelder grammatikk. Det har vi tatt til følge. Elevene skal ha kunnskaper om, og et begrepsapparat for, å beskrive grammatikalske sider av språket.» Løfterike ord fra Utdanningsdirektoratet.

Aftenpostens språkspaltist, Helene Uri, er forfatter og har doktorgrad i anvendt lingvistikk og hovedfag i nordisk. Hun har nå en professor II-stilling ved Norsk barnebokinstitutt.
  • Fikk du med deg denne? «Kjære boligannonseforfatter, jeg skriver romaner og lever av å lyve. Du bør holde deg til sannheten»

Alt må ikke læres

Først en presisering: Når barn begynner på skolen, kan de mye grammatikk. De vet at det de har på ryggen, heter sekk, og hvis det er to, heter det sekker. De vet at hvis de skal spørre om noe, så kan de bytte plass på leddene. Utsagnet «Lars spiser is» kan bli spørsmålet «Spiser Lars is?».

Dette og en hel masse andre grammatiske finesser kan barn på morsmålet sitt når de begynner på skolen. Det barna ikke kan, er de grammatiske termene. De bruker både substantiv og subjekter som bare det, men de kjenner ikke begrepene. De har ennå ikke et grammatisk begrepsapparat, som forteller dem at substantiv er en ordklasse, og at subjekt er en funksjon i en setning.

Og det grammatiske begrepsapparatet er nødvendig. Det er en ganske vanskelig oppgave for en lærer å forklare en klasse hvordan kasus i tysk skal brukes om elevene ikke kjenner én eneste grammatisk term.

Det er heller ikke lett å forklare en som tilegner seg norsk, hvorfor «Hun kløp mannen sin i rumpa» betyr noe annet enn «Hun kløp mannen hennes i rumpa». Grammatikk er nødvendig når barna skal forstå hva læreren mener når hen ber elevene om å «variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving», som det står i dagens læreplan. Det står i det hele tatt ganske mye om grammatikk i læreplanen. Problemet er å få det inn i elevene.

Men grammatikk er ikke tran: vondt, men nødvendig. Grammatikk er gøy.

Mer enn regler

Jeg ønsker enda mer grammatikk – på alle trinn – i den nye læreplanen. Men det siste elever i norsk skole trenger, er skoletimer som lærer dem at språk er skummelt, at reglene er vanskelige, at det er farlig å skrive – og som gir dem en vaksine mot lesing og skriving for resten av livet.

Joda, noen regler må læres, noen termer må løftes frem og snakkes om. Men det er mange måter å gjøre det på. For eksempel ved å la barna være språkforskere og studere små biter av sitt eget språk som de kan så godt.

Dessuten er grammatikk så mye mer enn regler. Grammatikk handler om hvordan vi mennesker ser og kategoriserer verden.

En av mine språkbøker åpner med disse setningene: «Å være menneske er å være et språkvesen. Å lære mer om språk er å lære mer om seg selv.» Dette er så sant som det er skrevet, men det er ikke et sunnhetstegn å sitere seg selv.

La meg i stedet vende tilbake til Wergelands dikt. Den siste verselinjen går sånn: «Af ti Taledele da Sproget bestaaer. Igjennem det Tanken af Sjelen udgaaer.»

Les mer om

  1. Språketvårt
  2. Språk