Anmeldelse av «Spar Dame»: Solid og skremmende opera

Operahandlinger har en tendens til å gå langsomt fremover. Tsjaikovskijs «Spar Dame» viser hvorfor det er helt nødvendig.

Herman er ingen klassisk operahelt. Han er plaget og mentalt forstyrret både av kjærlighet og tilsynelatende av spillavhengighet. Han portretteres ikke engang spesielt sympatisk. Han hopper fra den ene besettelsen til den andre og greier ikke forholde seg til vanlige samfunnsnormer, selv ikke overfor kvinnen han hevder å elske.

For Tsjaikovskij var likevel antihelten Herman en viktig figur. I en dagboktekst skriver komponisten at han gråt da han skrev ut Hermans skjebne. Mange forklarer denne nærheten ved å trekke paralleller mellom Tsjaikovskijs halvskjulte homoseksualitet og Hermans utenforskap, men høstens oppsetning i Operaen lar de biografiske sammenhengene ligge.