Kultur

Bokanmeldelse: Seriemorderen uten motiv

Carlos Busqueds samtale med en seriemorder er et dypt fascinerende portrett av irrasjonalitet og smerte.

For 40 år siden drepte Ricardo Melogno fire taxisjåfører i Buenos Aires. Fantomtegningen fra 1982 er ikke av Melogno, men av det man trodde var drapsmannen.
  • Anne Merethe K. Prinos
    Anne Merethe K. Prinos
    Bokanmelder og generalsekretær i Norsk kritikerlag
  • Carlos Busqued: «Magnetisk. Samtale med en seriemorder»
  • True crime fra Camino Forlag
  • Oversatt av Signe Prøis

Forfatter Carlos Busqued.
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

I løpet av noen septemberdager i 1982 ble fire taxisjåfører funnet drept i Argentinas hovedstad Buenos Aires. Drapene var begått på nøyaktig samme måte, alle ofrene var skutt gjennom hodet.

Da den 20 år gamle drapsmannen ble arrestert et par uker senere, fortalte han villig og adekvat om hva som hadde skjedd, om tid, sted og andre omstendigheter. Det eneste han ikke ville – eller kunne – forklare var hvorfor han hadde drept disse fire mennene.

Ricardo Melogno har vært en gåte i 40 år. Til dags dato er det ingen som egentlig vet hva som drev den stillferdige gutten til å bli en seriedrapsmann. Ja, var han tilregnelig eller ikke?

Seriemorderens psykologi

Den argentinske forfatteren Carlos Busqueds samtalebok om saken kan lett gi assosiasjoner til Netflix-produksjonen «Mindhunter», fiksjonsserien der to FBI-agenter oppsøker seriemordere i fengsel for å utforske deres monstrøse psykologi.

For er det ikke akkurat det samme Busqued prøver på, med virkeligheten som ramme, i «Magnetisk. Samtale med en seriemorder»?

Så enkelt er det gudskjelov ikke.

Buesqueds utgivelse er hovedsakelig basert på over 90 timers samtale med den innsatte Melogno, drøyt 30 år etter at drapene ble begått.

I tillegg inneholder boken korte utdrag av avisartikler, rapporter fra politiet og behandlere, samt intervjuer med henholdsvis en avhørsdommer og en psykiater.

På den måten blir drapsmannens egen historie satt inn i en bredere sammenheng.

Faksimile av avisartikkel fra 1982 med fantomtegning av den man trodde var drapsmannen.

Ondskapen selv

At forfatteren har sans for dramaturgi, viser seg umiddelbart. I bokens første scene etablerer han liksom Melogno som en slags mørkets fyrste. Han har nemlig tallene 666, et omvendt kors og et speilvendt hakekors tatovert på den ene armen.

Men bildet blir snart adskillig mer nyansert. Og som Melogno nokså vittig sier:

«Oppfatningen om at jeg er nødt til å være en skikkelig drittsekk fordi jeg dyrker Satan, det er en kristen oppfatning. Det er som å si at det går til helvete med ungdommen fordi de hører på rock. Det er tusen grunner til at det går til helvete med ungdommen, men rock er ikke en av dem.»

Som man ser av sitatet, har Signe Prøis’ oversettelse en fin, flytende muntlighet. Det rykker riktignok litt i rettemuskelen hver gang anglisismer som «når det kommer til» dukker opp. Men den typen uttrykk er muligens på vei til å bli standard norsk.

Den forekommende morderen

Tilbake til portrettet av seriemorderen. Den fengslede mannen Busqued snakker med, minner lite om de forrykte typene man ser i «Mindhunter». Melogno fremstår snarere som rasjonell, forekommende og oppriktig.

Det virker i hvert fall ikke manipulativt når han forteller om hvordan han som barn søkte tilflukt i en parallell verden for å unnslippe den religiøse morens mishandling:

«I fantasiverdenen fantaserte jeg aldri om å drepe, jeg fantaserte ikke om å torturere. Jeg fantaserte om å være noen, for det var jeg aldri i den virkelige verden.»

Men «Magnetisk» er også om bok om brutaliteten i fengselssystemet Melogno er underlagt.

Ifølge Busqueds fremstilling har dette systemet nærmest som mål at fangene skal bukke under og dø. Slik blir man jo kvitt hele problemet. Påstandene er krasse, men blir til dels bekreftet av psykiateren som er intervjuet.

Carlos Busqued gir oss ingen absolutte svar på gåten Melogno, men han forteller en dypt fascinerende historie om «en verden av smerte», for å låne tittelen på Mirko Stopars etterord til boken.


Les mer om

  1. Litteratur
  2. Bokanmeldelse
  3. Kultur
  4. Aftenposten Lørdag