Kultur

- 12 tegninger har flyttet fjell

KRENKENDE. - Den eneste rett man har ikke har i et demokrati er retten til ikke å bli krenket, sier Flemming Rose i Jyllands-Posten, avisen som trykket Muhammed-karikaturene. I går var han på Tegnefestivalen i Drøbak.

  • Forf>arash A. Nejad (foto)

— Vi ser det over hele Europa: Bilder tas ned, folk våger ikke å sette opp teaterstykker på grunn av frykt for islamister. Frykten har tatt tak i oss, sa Kokkvold før seminaret "Ytringsfrihetens pris" på Oscarsborg festning i går. Han hadde invitert kulturredaktør Flemming Rose fra Jyllands-Posten og tegneren Claus Seidel til Drøbak. I panelet satt også blant andre Carl I. Hagen, professor Unni Wikan og biskop Ole Christian Kvarme. Det er snart to år siden Jyllands-Posten trykket karikaturene av Muhammed, men debatten fortsetter. Statssekretær Raymond Johansen måtte i går tåle sterk kritikk for Regjeringens håndtering av saken. Seminaret ble arrangert i forbindelse med Tegnefestivalen i regi av Fredrik Stabel og Avistegnernes Hus.

Bekymret.

Opphavet til det hele, til det som er blitt kalt "den største danske krisen etter okkupasjonen", er nå opptatt av å løfte debatten videre. Kulturredaktør Flemming Rose er bekymret for det FNs Menneskerettighetsråd vedtok i mars i år. - De har vedtatt en resolusjon som etter min mening er en skandale uten sidestykke og som fortjener mye større oppmerksomhet. Denne resolusjonen oppfordrer FNs medlemsland til å straffe krenkelse av religioner og profeter. Det er en skandale fordi det innebærer å lukke munnen på annerledes tenkende. Jeg ser en ny hellig allianse mellom krenkelsesfundamentalister, såkalt velmenende mennesker og fundamentalistiske imamer og diktaturer i Midtøsten. Det er problemet, sier han. Rose mener å se at omfanget av lover som kriminaliserer krenkelse av religion bare vokser og vokser. - Det blir brukt til å lukke munnen på religiøse og etniske mindretall, på folk som har en annen mening enn makthaverne. Det viktigste jeg har lært av Muhammed-krisen er at vi er nødt til å arbeide for å fjerne disse lovene overalt i verden. Ikke bare i den muslimske verden, men vi må også gå i oss selv. Vi må avskaffe blasfemiloven og lover som kriminaliserer holocaust-benektelser, sier han.

Munnkurv.

Muhammed-karikaturene førte til enorme konflikter mellom vestlige land og den muslimske verden. Leder for avistegnerne i Danmark, Claus Seidel, fikk selv merke det på kroppen. Etter at tegningene sto på trykk fikk han munnkurv av politiet og må leve med drapstrusler. Selv forsøker han å holde en lav profil. - Det er ikke morsomt å bli truet på livet eller å føle et stort medansvar for den internasjonale krisen. Men når ubehaget har lagt seg og dialogen er i gang, tør jeg våge å si at tegningene har flyttet fjell. De startet en meget nødvendig debatt i Danmark og ellers i verden. De 12 tegningene fikk begeret til å renne over, sier han

Dialog eller konfrontasjon.

Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk var også til stede under seminaret. Han rettet harde skyts mot statssekretær Raymond Johansen som forsvarte Regjeringens håndtering av saken. - Jeg har enda til gode å høre at du tar en millimeter selvkritikk for håndtering av saken, sa Selbekk. - Er man invitert på grillfest så er man invitert på grillfest. Det eneste jeg kan si er at å holde pressekonferanse på statsrådens kontor ikke var en genistrek. Folk fikk inntrykk av at det var en sammenblanding, det fremkom som pinlig, svarte Johansen. Både han og biskop Ole Christian Kvarme forsvarte fremdeles dialog og brobygging som det viktigste virkemiddelet for å oppnå ytringsfrihet. - Det kan ikke være sånn at trykking av karikaturene er beviset på ytringsfrihet og at vi ikke har ytringsfrihet hvis ikke disse trykkes, sa han.

Kun Profeten.

Det fikk professor Unni Wikan til å heve stemmen.- Dialog er et tomt og innholdsløst ord som vi slår om oss med her hjemme. Likeverd er den høyeste verdien. En forklaring på de voldsomme reaksjonene etter karikaturtegningene er at mennesker trenger helter. Jeg kjenner ikke til at araberne har hatt noen andre forbilder de har kunnet beundre. For muslimer i den arabiske verden er det Profeten. Jeg forstår godt at tegningene ble publisert, men det er beklagelig at det satt så langt inne for Norge og Sverige å vise sympati med danskene, sa Wikan.Kulturredaktør Flemming Rose hevder at man i Danmark, til tross for voldsomme konflikter, har klart å skape en konstruktiv dialog.- Bildet av muslimer i Danmark er blitt mye mer nyansert. Vi har fått mange flere muslimske stemmer den danske offentligheten. Når jeg hører på denne debatten ser jeg at integrasjonen i Danmark er blitt forbedret og mye mer virkelighetsnær enn i Norge.

Ingen respekt for autoriteter

— For å være en god karikaturtegner må man være kald som is. Sympatier og antipatier eksisterer ikke, sa den norske avistegneren Ragnvald Blix. Tegningene er nå utstilt på Oscarsborg.

— Hans tegninger har hatt en kolossal betydning. Han var ikke bare en begavet tegner, men også meget velorientert, sier Rikke Petersson, ansvarlig for utstillingen på Galleri Kommandanten på Oscarsborg Festning. Blix fryktet hverken Mussolini, Stalin eller Hitler, han karikerte dem alle. - Han kritiserte lederne, ikke folket, sier hun. Petterson tror ikke Blix ville tegnet en Muhammed-karikatur og viser heller til hans måte å kritisere kolonipolitikken på. I "Hardhendt kolonipolitikk" fra 1955 sier en araber: "Jeg har ingenting imot franskmenn personlig, men deres kultur skremmer meg". Ragnvald Blix (1882- 1958) er kjent for sine antinazistiske tegninger fra 2. verdenskrig. Under krigen leverte han tegninger under signaturen Stig Höök i den svenske avisen Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning. Han tegnet senere for flere norske aviser, blant annet Dagbladet. Mest kjent er han for tegningen "Til audiens hos Hitler". Quisling strekker ut armen til nazihilsen og sier: "Jeg er Quisling". Dørvakten spør: "Og navnet?".I et intervju med Christian Krohg sa han klart ifra at en tegner ikke måtte frykte noen, hverken på jorden eller i himmelen. - Den danske karikaturstriden passer godt inn i ånden til Blix, har VGs tegner Roar Hagen sagt. Utstillingen varer til 9. september.

Hagen mest populær

Carl I. Hagen fikk i går årets karikaturpris. En egen utstilling er nå viet karikaturer av ekteparet Eli og Carl I. Hagen.

— Hagen har, gjennom 30 år, gitt temaer som avistegnere kan boltre seg i, sier Erik de la Forest, ansvarlig for Tegnefestivalen. - Han har gitt dem mye gleder. Noen tegnere gråter jo når politikere gir seg.ånn er det med Hagen. Han promoterer seg selv hele tiden. Han er den politikeren som er mest karikert, han er blitt en standard på hva en moderne avistegning er. Hos Hagen er det nesen og den kaninaktige greia som er spesiell. Bare se på denne utstillingen, det er neser overalt, ler de la Forest. Karikaturprisen deles ut til en kjent norsk politiker som gjennom mange år har bidratt til å holde norske avistegnere i live. Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten har tidligere fått prisen. 100 karikaturer av ekteparet er utstilt på Oscarsborg Festning.

- Grensen går ved oppildning til vold, sa redaktør i Jyllands-Posten Flemming Rose under en debatt om striden i kjølvannet av Muhammed-tegningene. Til høyre i salen initiativtager Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. I panelet: Avistegner Claus Seidel, redaktør John Olav Egeland, Stortingets visepresident Carl I. Hagen, biskop Ole Christian Kvarme, statssekretær Raymond Johansen, professorene Unni Wikan og Bernt Hagtvet og Sara Azheh Rasmussen fra Liberalt Laboratorium.
Ragnvald Blix: «Himmler og døden».