Kultur

Susanne Sundfør viser musikalsk storhet

Dynamikken mellom pur elektropop og mer intrikate partier av mørk atmosfære gjør «Ten love songs» til nok en triumf for Susanne Sundfør.

  • Robert Hoftun Gjestad
    Robert Hoftun Gjestad
    journalist

Vår vurdering:

5 av 6

Susanne Sundførs sjette album er et nytt sterkt steg videre. Foto: Sofia Fredricks Sprung

Oppspillet til den sjette albumutgivelsen fra Susanne Sundfør (28), har vært at dette er hennes første rene popplate. Underforstått et sett med lettere og mer tilgjengelige låter som byr oss fest og hektende refreng. Noe den fascinerende fengende førstesinglen «Fade away» på alle måter understreket.

Som albumhelhet er Ten love songs mye sånn, men samtidig noe mer og annet. Selvfølgelig, får man kanskje si, for Sundførs evne til å utforske og utfordre egen musikk er jo bærebjelken i hennes snart ti år lange virke.

Dynamikken mellom pur elektropop og mer intrikate partier av mørk atmosfære gjør Ten love songs til nok en triumf for artisten, som denne gangen også er produsent selv.

Løpet er kjørt

Albumet åpner snikende med den sårt orgeltunge introen «Darlings» og tekstlinjen «So, it's definite, then», og tonen er satt for et album fylt av opp— og nedturer, av glede, hat og sårbarhet: «It's written in the stars, darlings, everything must come to an end».

Kjærligheten hun opplagt må ha kjempet med i sitt liv, virker hakket mer lovende i påfølgende «Accelerate», der det jevnt over er full gass fremover i forholdet. Men allerede i nevnte «Fade away» som låt tre, er løpet på mange måter kjørt:

«Is this the sound of your heart, the sound of your heart, it sounds lonely. I think we're drifting apart, drifting apart, ever so slowly».

Slik veksler det tekstlige innholdet mellom håp og frustrasjon. Sundfør sier selv at hun ønsket å lage et album om vold, men at det endte med relasjoner og kjærlighet. Hun kaller det personlig, men treffer universelt.

Mye musikalsk spenning

Om tekstuniverset er sterkt nok, er det likevel det musikalske som byr på mest spenning gjennom Ten love songs .

Flere års musikalske samarbeid med andre artister, og da spesielt Röyksopp og svenske Robyn, har satt sine tydelige spor. Andresingelen «Delirious», for eksempel, som kaster seg over lytteren med et herlig rytmespor som hentet ut av Röyksopps maskinpark.

Lyder i den og flere andre sanger, og da spesielt «Slowly», kan spores tilbake til det synthglade 80-tallet, men låter likevel fullt ut moderne med hennes egen produksjonsmessige tyngde.

Avbrekkene her er rolige «Silencer» og den overraskende svake «Trust me», samt avsluttende «Insects». Et i mine ører tre minutter langt feilsteg ut mot techno-sjangeren.

Klar for verden

Langt bedre ute i randsonen av elektropopen er bekmørke «Memorial» midtveis, som etter en rolig start med albumets mest dystre tekst ender i fem-seks minutter med kun piano og kammerorkester.

Overraskende, og et akkurat så forfriskende annerledes parti som man vel kunne forvente, på et bunnsolid popalbum som bør kunne brøyte vei mot et realt internasjonalt gjennombrudd for Susanne Sundfør nå.

Slippes fredag 13. februar.

Les også

  1. Susanne Sundfør avslutter Øya i 2015

  2. Disse tror Aftenposten på