Utenlandske statsborgere tar over halvparten av tekno-doktorgradene

Seks av ti doktorgrader innen teknologifag i Norge ble i fjor tatt av utenlandske statsborgere.

Det er flere utenlandske enn norske statsborgere som tar doktorgradsutdanning i teknologi i Norge. Fremskrittspartiets Tord Lien mener lønnsøkning kan gjøre doktorgraden mer attraktiv for norske studenter.

Av 175 doktorgrader i teknologifag i Norge i 2011, tok norske statsborgere bare 64, mens utenlandske statsborgere sto for 111 av dem, viser statistikk fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu)

Les også

- Kan få norsk "brain drain"

Dermed er mer enn halvparten av tekno-doktorandene for første gang utenlandske statsborgere. Andelen har økt år for år det siste tiåret.

Øker stadig

Samtidig ble nær halvparten av doktorgradene innen matematikk og naturvitenskap utført av utenlandske statsborgere i fjor.

Tord Lien (FrP) vil øke lønningene for å tiltrekke seg flere norske doktorgradsstipendiater.

— Vi har visst at dette ville komme, etter å ha sett opptakstallene. De forteller oss også at utviklingen vil fortsette de neste årene, sier Fremskrittspartiets Tord Lien, som er 2. nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.- Hvorfor er dette et problem?

— I utgangspunktet er det kjempebra at norske utdanningsinstitusjoner er attraktive for kandidater fra utlandet. Men når vi vet hvordan teknologisk kompetanse er alfa og omega for norsk økonomi, er det veldig bekymringsfullt at vi gjør oss så til de grader avhengig av utenlandsk kompetanse, sier Lien.

Sykdomstegn

Han understreker at mange av de doktorutdannede fra utlandet tar seg jobb i Norge i dag.

— Heldigvis. Men det er ikke gitt at denne gruppen blir værende i Norge i fremtiden, sier Lien og peker på økt konkurranse, blant annet fra Asia, om de klokeste hodene.

- Vil du ha kvotering av norske doktorgradsstudenter?

— Nei. Akademia, særlig på dette nivået, må være for dem med de beste kvalifikasjonene. Alt annet vil svekke kvaliteten, sier Lien.

Han mener tre tiltak må til:

***** Økt lønn til teknologistipendiater *Styrke realfag gjennom hele skoleløpet *Næringslivet må bidra gjennom flere doktorgrader i næringslivet

- Norge er snart alene i Europa om å tilby gratis utdanning for alle, også utenlandske statsborgere. Kan vi fortsette med det?

— Fremskrittspartiet er inne i en programprosess rundt dette. Jeg tar til orde for at vi ikke må begynne å ta oss betalt. Vi har for lite av hoder i Norge, og for mye penger. Da Sverige begynte å ta betalt for høyere utdanning, forsvant 90 prosent av søkerne fra India på ett år. Betaling er ikke veien å gå, sier Lien.

- Vi har satset på doktorgrader

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fremholder at den rødgrønne Regjeringen har satset tungt på forskerrekruttering.

— Jeg er slett ikke skremt av den høye andelen med utenlandsk statsborgerskap blant doktorandene. Det er flott at Norge får hjernekraft fra ulike deler av verden. Dette er verdifulle studenter for Norge. Utfordringen er å få dem til å bli. Derfor er det viktig at doktorgradsstudentene blir godt integrert i spennende og inkluderende fagmiljøer med solide faglige ressurser, sier Halvorsen.

- Kan Norge fortsette å tilby gratis utdanning, når våre naboer tar betalt?

— Jeg registrerer at våre naboland nå innfører graderte skolepenger, men den norske regjeringen står fast på prinsippet om at høyere utdanning skal være gratis - også for studenter med utenlandsk statsborgerskap. Vi trenger kompetent arbeidskraft og utenlandske studenter vil kunne tilføre oss mye.