Kultur

Dagen er et brev som ikke kommer

Litterær sampling blir leseverdig.

Den russiske forfatteren Mikhail Sjisjkin er bosatt i Sveits og leses over hele Europa. FORLAGET OKTOBER

  • Vidar Kvalshaug

vidar kvalshaug.jpg

Norske forlag tar av og til skippertak på utgivelse av russisk samtidslitteratur. Cappelen har flere titler i vår, Oktober har Mikhail Sjisjkin. Med utgivelse i 21 land ville han nok nådd gjennom likevel, men det slår meg hvor ivrig jeg blir etter å finne dette nye i språk, miljø og perspektiver, det som skiller den nye, russiske litteraturen fra klassikerne vi kjenner.Sjisjkins historie er klassisk. Alexandra er hjemme, Vladimir er i en krig i Asia, og de skriver brev til hverandre. Men blir de sendt? Kommer de frem? Et brudd er ikke nødvendigvis det vondeste. Å se det utspille seg sakte mellom kjærester, kan være det mest pinefulle.

Spennende

Mikhail Sjisjkin behersker den vanskelige brevboksjangeren, og spenningen dirrer i kronologien og under linjene, uten at dette er en vanskelig tilgjengelig roman. Språket er presist, noen ganger vakkert uten å tippe over i det sentimentale rommet avstand kan skape. Når det blir sentimentalt, handler det om begges barndom, om tiden frem til de møtes.

Forfatteren har utstyrt hennes brev med en sirkel, hans med en firkant. Et kresent litterært valg, det også, for det kan vise seg å stemme med deres personligheter. Hennes brev er lidenskapsfulle. Hans brev er til å begynne med fulle av savn, men hverdagen og krigen tar over. Brevene endrer seg til å bli nedtegnelser over slag, død og annen ulykke fra, som han skriver "en ikke særlig berømt krig". Hun begynner å fable. Eller gjør hun ikke det? Er det et barn med i bildet? Er det en tidsforskyvning? Er det rett og slett slik at han ikke besvarer hennes påstander og utspill fordi han ikke mottar brevene?

En litt bedre verden

Her ligger mye av spenningen. Begge dikter verden litt bedre enn den er, finner på småhistorier og episoder som er godt gjenfortalt, kanskje for å lindre lidelsene.

Brevboken ber om en tålmodig leser med øye for detaljer i tekst og er en god studie i fortellerteknikk og sammenbrudd på små flater. I etterordet forteller oversetteren at det er mange henvisninger til fabler, sanger, tekster og russiske fortellinger som er ukjent for norske lesere, men det forringer ikke leseopplevelsen.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Stor guide til Russisk uvirkelighetslitteratur

  2. KULTUR

    Bokanmeldelse: Matematikk og poesi i halvgod blanding

  3. KULTUR

    Glem Knausgård og Hjorth-søstrene: Dette er den opprinnelige virkelighetsromanen

  4. KULTUR

    Anmeldelse: Sympatisk bok om Jan Erik Vold

  5. KRONIKK

    Svalbard kan komme i spill

  6. KOMMENTAR

    «Det er mulig å svare Russland på en skikkelig måte uten at det blir et knefall.»