Kultur

Vebjørn Sand lanserer omstridt kunstinstallasjon på Frognerseteren: – Jeg bryr meg lite om kritikken

Kritikere er skeptiske til at kunstinstallasjonen Roseslottet 2020 har fått gratis leie av Oslo kommune. Vebjørn Sand mener kritikken er en avsporing fra hva kunstverket handler om: krigsformidling.

Kåre Willoch var blant gjestene under lanseringen av Roseslottet 2020, en kommende kunstinstallasjon om frigjøringen, av Vebjørn Sand (t.h.). Foto: Dan P. Neegaard

  • Morten Schwencke
    Morten Schwencke
    Journalist

– Dette er det største, mest spennende og komplekse jeg har vært med på. Alt jeg har jobbet med er en forberedelse til dette her, sier en dresskledd Vebjørn Sand til Aftenposten.

Han har akkurat gjennomført en storslått presentasjon av planene for den enorme kunstinstallasjonen Roseslottet 2020, ett år før det skal stå ferdig.

Illustrasjon av kunstinstallasjonen sett ovenifra. I bakgrunnen ser du Oslo. Foto: Expanse / Sandbox

9. april 2020 er det 80 år siden okkupasjonen av Norge. 8. mai samme år er det 75 år siden frigjøringen, som kunstverket skal markere.

I dag har Sand fylt et rom i Frognerseteren restaurant med bilder, modeller og illustrasjoner av planene for installasjonen, som skal ligge rett ved. Men noe ved prosessen rundt Roseslottet 2020 stinker, mener kritikere.

Sand får låne en av byens mest eksklusive tomter helt gratis av Oslo kommune, uten at det har vært gjennomført konkurranse eller kunstfaglige vurderinger.

– Det bryr jeg meg lite om, svarer han.

Denne stjernen skal stå i sentrum av installasjonen. Den bygger videre på Sands Fredsstjerne, som står utstilt ved Oslo Lufthavn. Foto: Expanse / Sandbox

«Pompøs og smakløs», mener kunstkritiker

Med nesten 100 av Sands krigsmotiver utstilt skal installasjonen formidle historien om okkupasjonen og kampen for demokrati og frihet. Fem store, lysende skulpturer på 30 meter skal ruve i formasjon på toppen av byen. I midten, skal det skinne en stjerne, som ligner Fredsstjernen ved Oslo Lufthavn.

Men kunstkritiker Kjetil Røed, er kritisk til kommunens fordelsbehandling av Sand, som har fått tillatelse uten at andre har fått sjansen.

– Dette er både udemokratisk og usympatisk, sier han til Klassekampen.

Røed mener praksisen forsterker et elitistisk syn på kunsten: at kunstnere er hevet over folk flest.

Illustrasjon av «Roseslottet 2020» sett ovenifra. Foto: Expanse

På ulike bokser, spredt utover, skal det stilles ut bilder som forteller historien om okkupasjonen og frigjøringen. Foto: Expanse / Sandbox

– Og så hjelper det ikke akkurat på at kunstinstallasjonen som Vebjørn Sand vil sette opp, både er pompøs og smakløs, sier han videre til avisen.

Sand selv vil ikke la seg affektere av kritikken.

– Nei altså, nå har jeg holdt på i over 30 år i norsk kunstliv, så det anser jeg som helt normalt. Det er noe jeg bryr meg lite om, først og fremst fordi det er dårlig energi. Alt av tillatelser er på plass og det holder for meg, sier han.

Vebjørn Sand er en av Landets mest profilerte kunstnere. Her poserer han foran et av bildene som skal stilles ut i Roseslottet. Foto: Dan P. Neegaard

Vil trekke frem hverdagsheltene fra krigen

Sand har besøkt om lag 30 tidsvitner fra krigen i arbeidet med kunsten. To av dem er i salen. Med seg har han også sin mindre kjente bror, Eimund Sand, som holder et 20 minutter langt foredrag om geometrien som universelt språk.

Alvoret i utstillingen blir uansett tydelig for alle under tidligere innledningen til etterretningssjef Kjell Grandhagen (64), som er mentor for kunstprosjektet. Han er alvorlig syk av kreft, og forteller at han antagelig ikke vil se kunstverket ferdigstilt. Grandhagen kjemper seg likevel gjennom talen om prosjektets viktighet som historieformidler, og adresserer også kritikken mot prosjektet:

– Roseslottet er ingen mediejippo, intet pompøst markeringsprosjekt, ingen kommersiell businessidé. Det er en flott, verdig, moderne kunstinstallasjon, som gjennom 13 måneder vil glede Norges befolkning, unge som gamle – og som vil minne oss om et kapittel i historien vi håper vi aldri vil oppleve igjen. Men først og fremst skal Roseslottet minne oss om de verdiene i samfunnet vårt som vi må verne om og aldri ta for gitt.

«Inngangsbillett har vært helt nødvendig»

Til tross for målet om å formidle krigshistorie, skal installasjonen ta inngangspenger, som går til Roseslottets ideelle stiftelse.

– Hvorfor er ikke kunstverket gratis, Vebjørn Sand?

– Inngangsbillett har vært helt nødvendig. Men den skal være liten, altså omtrent som en kinobillett, noe alle har råd til. Det er jo et veldig dyrt prosjekt, så for å kunne gjennomføre, måtte vi gjøre det sånn.

– Hvor mye får du selv betalt?

– Jeg får ikke noe som helst betalt.

– Ingenting, du jobber gratis?

– Altså alt jeg gjør er for å utvikle noe og jobbe med kunst. Jeg trenger bare et sted å jobbe. Alt av ressurser går inn i å få dette her til. Det er en gave å få komme i posisjon til noe sånt. Det er vår lønn. Sånn føler jeg det.

Kommunen mener Sand ikke er forskjellsbehandlet

Kommunen selv mener prosjektet er positivt for byen, og understreker overfor Klassekampen at inngangspengene til installasjonen skal gå til en ideell stiftelse.

Seksjonssjef i Bymiljøetaten, Trond Enkerud, avviser overfor Aftenposten at Sand eller andre berømte kunstnere forskjellsbehandles i kommunen:

– Vi behandler alle søknader likt, sier Enkerud, som mener hvem som helst kan henvende seg til kommunen og få samme behandling som Sand.

– Når Oslo kommune har latt Sand leie tomten gratis, burde ikke kommunen da krevd at utstillingen var gratis for befolkningen også?

– Utstillingen vil kreve at det er folk til stede i perioden den er åpen. Det vil ikke være mulig å gjennomføre det hvis det ikke er mulig å lønne noen for å være til stedet. Jeg tror det er nødvendig med inngangspenger, sier Enkerud.

Slik skal et av de 30 meter høye tårnene se ut. Foto: Expanse / Sandbox

Les mer om

  1. Vebjørn Sand
  2. Kunst
  3. Holmenkollen