Kultur

Cecilie Cottis Østreng gjør punktnedslag i livsløpet

Nye dikt fra fjorårets debutant. Med minner som ikke alle er like minneverdige.

CecilieCottisaestreng-hmM2RPhGmb.jpg

  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge

afp000872566-N3NdLpcGjI.jpg

Bok lyrikk Mingvasevann

Cecilie Cottis Østreng

Tiden forlag

Cecilie Cottis Østreng følger i sin nye bok et diktjeg gjennom ulike stadier i livet, barndom, ungdom og voksenliv. Det er ikke et så uvanlig prosjekt, men Østreng ønsker å være mer aldersspesifikk enn som så: Kapitlene i boken heter 5, 16, 19, 22, 25, 40 og 45, og angir da alder. Lenger enn til 45 kommer vi ikke, men forklaringen ligger vel her i at Østreng er født i 1967. Hvis det da er seg selv hun skriver om. For ved å vektlegge alder i så sterk grad, søker hun trolig også det allmenne, og flere dikt risser opp episoder som nok vil kunne vekke gjenkjennelse for flere.

5-åringen går i barnehage, er på sklia, brekker skituppen på en skitur, ser en hoggorm. 16-åringen spør etter bilsyketabletter, 19-åringen er redd for å bli gravid, 25-åringen har en partner og drar på feriereiser, muligens er det kommet et barn til.

Men det er også noen problemer med disse aldersnedslagene. For eksempel blir tekstene i alderskapitlene 19, 22 og 25 ganske like hverandre og ikke preget nok av den aktuelle alderen. Og barndomsscener dukker opp i mange av bolkene, ikke bare i alderskapitlet 5. En større innvending er at minnene ofte hverken er så eksepsjonelle eller språklig spenstige. Østreng bruker lite rytmer og klanger og er heller ingen verselinjedeler av rang. Det er bildespråket og tettheten som gjør tekstene til lyrikk. Men her tar det av og til fyr, spesielt når det er det seksuelle som skildres.

Tvetydig

Flere sexscener virker helt å være på mannens premisser, mannen som tømmer seg, gjerne under påvirkning av alkohol. Det er noe ubehagelig over dette, men samtidig ligger det en tvetydig fascinasjon i tekstene som gjør det til noe annet enn overgrepsscener. Det handler flere ganger om å få noe ekkelt i munnen, bare halvveis frivillig, men likevel ikke helt motvillig. Det er når hun dukker ned i de vanskelige seksuelle relasjonene at Østreng blir en interessant lyriker. Her er et utdrag fra et av disse diktene:

(...) På signalet ditt svaie, firbeint ned

i bolet, på sekundet være gapende munner

sult og plastelina, inhalere, raspepuste

hulefingre flathender knyttnever

lærremmer beltespenner

spredte rumpeballer fittevegger lete

etter stemmen din, stemmen, hvor er du, absorbere

ormetunger tenner, finne deg, forbrenne

hyperventilere

kuksafter svelge, alt alle, for å løsne

fra mer enn tusen tap fra før av

løsne, løsne, flyte (...)

Det er i dette diktet vi får høre om mingvasevann, som har gitt tittel til boken: Mingvasevann . For øvrig ikke en særlig god tittel, den assosierer til Kina, mens origamifiguren på omslaget – muligens en fugl i flukt – assosierer til Japan. Men noe "østlig" er det ikke over disse diktene i form eller tankeinnhold. Østrengs debutsamling fra i fjor hadde en langt sprekere tittel: Om hvor langt det er til Ullern . For det er i Oslo og på Østlandet vi er.

Den vanskelige andreboken er ingen innertier. Men Østreng sier i et intervju på nettstedet bokmerker.org at hun jobber parallelt med 50-60 dikt hver dag. Så vi hører gjerne mer fra henne.

  1. Les også

    Vårens forfatterdebutanter

Les mer om

  1. Litteratur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Nils Chr. Moe-Repstad: Korte og krevende dikt kan leses som tre-linjers essay

  2. KULTUR

    Tora Sanden Døskeland skriver skarpt og sanselig

  3. KULTUR

    César Vallejos spanskspråklig klassiker omsider på norsk

  4. KULTUR

    Kåthetsdikt av Jonathan August Lengali

  5. KULTUR

    Einar Økland tar på seg rollen av en intellektuell narr

  6. KULTUR

    Les anmeldelsen: «Eldrid Lunden med kilevink til Jo Nesbø»