Anmeldelse av «Til ungdommen»: Rørende, morsomt og sårt om den verste tiden – ungdommen

Rørende, morsomt og sårt om den verste tiden – ungdommen.

Foreldre og besteforeldre har aldri vært unge, og forstår ingenting. Men de er
redde for barna sine, for dop og sprit og røyk, for trafikk og for piller, for
spiseforstyrrelser, blind vold og psykoser. Og så er det ofte slik at barna, eller
ungdommene, da, ikke driver så mye med dette som mange foreldre tror.

Det er en av leksene vi får i denne ujålete og jordnære forestillingen, full av «jeg bare, lissom, da,» hormoner, forvirrende vennskap, FB-likes eller mangelen på
samme, og Insta. Foreldregenerasjonen får ellers sitt eget pass påskrevet: De
reddeste legger ut bilder av seg selv med venner og hønehatter og vinflasker på
Facebook.