Kultur

«Making a Murderer»-anmeldelse: Mesterlig om mord

«Making a Murderer» sjokkerer, ryster og skaper debatt.

  • Asbjørn Slettemark

Vår vurdering:

6 av 6

Steven Averys arrestbilde. Netflix

Netflix-serien er et mesterlig stykke dokumentarfilm.

VGs podcastsuksess om Birgitte Tengs-saken ble bare for en oppvarming å regne når Netflix sent i desember rullet ut dokumentarserien Making a Murderer . Serien ble lansert med perfekt timing til den sløve, TV-vennlige romjulen, og i løpet av en ukes tid kunne man knapt benytte seg av sosiale medier uten å få malt tidslinjen med harmdirrende, rystede, illsinte innlegg om den amerikanske rettsstaten.

Les dette, dersom du er interessert i å lese mer om VGs podcast:

Les også

Norske mediehus lager stort sett podkaster for hverandre. Så kom VGs «Uløst» og lagde noe alle andre ville høre på.

Voldtekt og drap

Så hvorfor dette sjokket over en amerikansk rettssak fra 2005 og tilsvarende begeistring for ti timer dokumentar om saken? Det skjønner du fort når du kommer gjennom de litt seige åpningsepisodene av Making a Murderer .

Vi har nemlig å gjøre med en briljant laget dokumentar om en sak som tilsynelatende er en skandale av uante dimensjoner. Historien er som følger: I 1985 ble bilopphuggeren Steven Avery dømt til fengsel for voldtekt og overfall, men slapp ut i 2003 etter at DNA-bevis omsider utpekte en annen gjerningsmann.

Avery og hans advokater mente at politi— og påtalemyndigheten i Manitowoc, Wisconsin bevisst hadde sett bort fra spor som pekte bort fra Steven Avery, og forberedte et søksmål på rause 36 millioner dollar mot lokale myndigheter. Noen uker senere ble Steven Avery arrestert og siktet for et bestialsk drap på fotografen Teresa Halbach, som hadde vært på Averys eiendom for å ta bilder av noen biler.

«True crime»-sjangeren har fått en ny vår etter en hel verden lot seg fascinere av podkasten Serial. Skaperen av dokumentarserien The Jinx sier følgende:

Les også

- Utfordring å lage underholdning av andre menneskers tragedier

Tvilsomme metoder

Det går ikke mange minutter av de ti episodene før Making a Murderer introduserer ideen om at noe er hakkende galt i rettssystemet i Wisconsin. Politiets metoder fremstår tvilsomme og hevngjerrige, bevis dukker opp ut av det blå, DNA-bevis blir beleilig kontaminert, blodprøver tukles med, og den lokale anklageren, Ken Kratz, legger føringer for etterforskere og teknisk personell. Avery skal tas, er beskjeden.

Kratz ender til slutt opp med å si til juryen at det ikke er så nøye om politiet plantet beviser hjemme hos Steven Avery, siden han uansett er skyldig. «Tvilen skal kun komme uskyldige til gode», sier Ken Kratz oppsiktsvekkende i sitt avslutningsinnlegg, og ber retten dømme Steven Avery til livstid i fengsel.

Avery satt på tiltalebenken sammen med nevøen, som har tilstått etter press fra politietterforskere, trukket tilståelsen, og så – på en bisarr oppfordring fra sin egen advokat – tilstått igjen. Ingen av dem har IQ som dobler skostørrelsen, og de fremstår sjanseløse mot overmakten.

Blomstrer med lang spilletid

Jeg var skeptisk da Netflix annonserte at de skulle bruke ti timer på denne saken. Strømmetjenesten har utviklet en tradisjon for å gi serier noen episoder for mye ( Bloodline og House of Cards er de beste eksemplene), men etter den noe omstendelige starten blir det åpenbart at Making a Murderer blomstrer under den lange spilletiden.

Steven Averys brokete historie som ungdomspøbel og etter hvert familiemann fortelles grundig, og portrettet av Avery-slekten som en enklave ved siden av samfunnet gir dem underdog-status som setter følelsene i sving.

Likevel er det først når saken mot Avery og nevøen Brendan Dassey begynner at Making a Murderer virkelig utnytter armrommet. Intense avhør av Dassey uten advokat til stede strekker seg ut, og i rettslokalet får advokatenes resonnementer god plass mot hverandre.

Det er mesterlig laget dokumentarfilm, og i motsetning til The Jinx , fjorårets andre store true crime-serie, benytter ikke Making a Murderer seg av insisterende musikk for å geleide seerens følelser.

I stedet er det CSI-mantraet som teller: follow the evidence .

Les anmeldelsen av The Jinx her:

Les også

Noen ganger er fiksjon verre enn virkelighet

Avsløre eller skape en morder?

Filmskaperne Laura Riccardi og Moira Demos har brukt et tiår på å samle tråder, finne TV-klipp, intervjue kilder og lete i arkiver, og resultatet er på alle måter overveldende.

Making a Murderer står for seg selv som viktig, spennende og opplysende dokumentarfilm, og etterspillet vi nå ser – jurymedlemmer som forteller om frykt og utveksling av stemmer, krav om benådning, innsamling av penger til å etterforske saken på nytt, voldsom offentlig interesse – viser at serien har truffet sterkere enn noen annen dokumentar i dette årtusenet.

Så er det bare å kaste seg over internettet og grave videre i saken for å gjøre opp sin egen mening om ordspillet tittelen spiller på: handler det om å avsløre en morder eller skape en morder?

Er du hekta på True Crime-sjangeren? I så fall bør du laste ned Serial på smarttelefonen din. Les anmeldelsen av annen sesong av podcasten her:

Les også

«Serial 2» bør få pris for årets cliffhanger

  1. Les også

    Serial-skaperen ville lage TV for ørene

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Anmeldelse
  2. TV-anmeldelse
  3. TV

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Derfor er ikke «Making a Murderer» sesong 2 verdt 10 timer av ditt liv

  2. VERDEN

    Brendan Dassey fra «Making a Murderer» løslates

  3. KULTUR

    Etter «Making A Murderer» ble politiet og aktoratet møtt med sinne. Nå forteller de sin historie.

  4. KULTUR

    Påskekrim fra virkeligheten

  5. VERDEN

    Påtalemyndigheten motsetter seg at Brendan Dassey løslates

  6. KULTUR

    Fire true crime-serier å se opp for