Kultur

Faktakrangelen er død - lenge leve smarttelefonen

Hva er Norges nest lengste elv? Hvem var statsminister før Gro Harlem Brundtland? Det har aldri vært enklere å avslutte en faktadiskusjon.

Trixie Bryhn (f.v.), Eline Bye Johansen og Alexandra N. Woods innrømmer alle at de er ivrige googlebrukere når fakta skal frem. Boxeren Sheila må stole på egen nese. FOTO: Ørn E. Borgen
  • Eivind Nicolai Lauritsen

Så lenge vi har dekning på mobiltelefonen slipper vi å ryke i tottene på hverandre over hvilken nordmann som vant OL-gull i padling i 1996, hvor mange alen det er i en favn eller hva som var det ekte navnet til Marilyn Monroe. Alle verdens fasitsvar er ikke mer enn et søk unna.

Les også:

Les også

Nina Witoszek langer ut mot norske studenter

— Det er jo litt synd, det er jo ofte i prosessen med å ressonere seg frem til et svar at læringen ligger, sier Viggo Valle. Han er mannen som har geleidet nordmenn gjennom Norges minst google-vennlige quiz siden 1987, Påskelabyrinten på NRK P1.

Atlas og oppslagsverk

Selv om Valle er en tilhenger av det gode resonnement, er han ikke blant dem som mener smarttelefonen må stå til ansvar for å ha tatt livet av hverdagskrangelen. Den er bare en mer effektiv utgave av verktøy bedrevitere alltid har hatt for hånden.

Viggo Valle har spurt ivrige radiolyttere hvor de skal reise siden 1987. Også han merker googlingens inntog, både privat og på arbeid.

— Folk sier at det var annerledes da vi satt på hytta på 80-tallet med et atlas og et oppslagsverk, men det er ikke noen prinsipiell forskjell. Smarttelefonen er bare mye kjappere, sier Valle. Påskelabyrinten har lagt om på spørsmålene sine siden internetts inntog i Norges hus og hytter, slik at det skal være vanskeligere å søke seg frem til et svar. Men i det daglige tar til og med en erfaren quizmaster som Valle i bruk smarttelefonen når fakta bestrides.

— Jeg havner jo ofte i diskusjoner med et fasitsvar, og da er det greit å få det avgjort en gang for alle. Spesielt når jeg har rett, humrer Valle.

Søkemotorer og apper

Pia Skevik, programleder i NRKs Popquiz, vil ikke kjefte på folk når hun mistenker juks og fanteri.

Men selv de som er pinlig klar over at de ikke har rett lar seg friste av de lett tilgjengelige fasitsvarene på de aller fleste spørsmål, også når de er på riksdekkende radio.— Det er jo nesten litt synd, vi har så ekstremt lojale og kunnskapsrike lyttere. Men av og til blir det stille i flere sekunder, og så kommer det et svar ut av ingenting, forteller Pia Skevik. Hun er sjef for PopQuiz på NRK P1 denne sommeren, mens Finn Bjelke har ferie

Les også:

Les også

«Jeg har syndet. Jeg googlet på quiz.»

Også apper som kan gjenkjenne sanger og fortelle hvem som spiller dem er blitt en utfordring for NRKs tradisjonsrike musikkquiz.

— Vi kan jo ikke kjefte på folk på luften, så da stiller vi heller noen oppfølgningsspørsmål. Sånn, «ja, hva mer vet du om den artisten?». Da blir det stille igjen, ler programlederen.

Ære blant kvisserne

Folk søker seg frem til svar når de er usikre, eller vil vise hvor sikre de faktisk er. Men det finnes fortsatt ett sted hvor mobiltelefonbruk blir sett på som tabu. Pubquizen, allviterens mekka, er fortsatt hellig for de aller fleste.

- Det er totalforbud mot å bruke smarttelefon på pubquiz. Det blir sett på med svært ublide øyne, forteller Stig Sanner, regjerende norgesmester i quiz, både som singelutøver, i par og på lag.

Han er selv blant dem som tar frem mobiltelefonen for å få fasitsvar på det hverdagslige, men mener at det er blitt strengere i quizsammenheng.

— Det er blitt mer bevissthet rundt det. Alle vet at det ikke er lov, hvis man søker seg frem til svarene er jo hele vitsen med quizzen borte, forklarer Sanner.

De siste allviterne

Det er den urokkelige troen på at man selv har rett, og at andre tar feil, som kan få folk til å ty til søkemotorene. Håpet om å kunne jekke noen ned et par hakk lever i beste velgående hos de fleste av oss.

— Jeg har jo fått et rykte på meg for å være geografinerd, så av og til prøver folk å teste meg med mobiltelefonen i hånda. Det er jo bare gøy, spesielt når jeg har rett, sier Egil «Drillo» Olsen, Norges tidligere landslagstrener i fotball og en bauta når det gjelder fjell, land og hovedsteder.

— Jeg blir mobbet for at jeg kan alle de høyeste fjellene i alle land i verden. Folk ler litt når jeg forteller det, sier Olsen.

Les også:

— Hva er det høyeste fjellet i Syria?

- Syria? Det er Hermonfjellet, det. Folk lurer på hvorfor man skal ha alt sånt i hodet når man bare kan slå det opp. Men det er jo ikke alltid man finner frem til riktig svar på internett, forteller Olsen.

Drillo har skrevet flere bøker om geografi, og han har også sin egen faste geografiquiz i Dagbladet, med ti vanlige spørsmål og tre spørsmål for eksperter. Ekspertspørsmålene skal være umulig å søke seg frem til.

— Jeg får jo en del e-poster om den quizen, folk spør hvem som har det riktige svaret av meg og Wikipedia. Og da kan jeg som oftest si at det er meg, sier den tidligere landslagstreneren.

Kunnskap på én, to, tre

Og når Drillo som oftest har rett, betyr det at internettet tar feil.

Det hjelper ikke at internett er full av fakta når det også har mer enn sin andel av feil. Det frie nettleksikonet Wikipedia blir ofte utsatt for sabotasje av mer eller mindre velmenende nettbrukere. Og selv når informasjonen ligger klar er det ikke alltid like lett å komme frem til det svaret man trenger.

— Det var en tysklærer som ville gi elevene sine en litt myk start på semesteret, så hun lot elevene bruke nettet for å finne ut hva én, to og tre var på tysk. Så var det en kjapping som kom med et svar etter par sekunder: «Eins, zwei, baum.» Og det er vel rett på sin måte, men der ser man virkelig hvor galt det kan gå, forteller Viggo Valle.

Studentene: Skolesystemet oppfordrer til googling

Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, er uenig i at det er mangel på originalitet blant dagens studenter slik Nina Witoszek uttalte i gårsdagens Aftenposten.

- Det nytter ikke å generalisere studentmassen på denne måten. Vi er heller ikke enige i at det er en mangel på originale tanker. I NSO mener vi at studenter skal være kunnskapskritiske og kunnskapsskapende. Da må institusjonene legge opp til at vi kan være nettopp det, sier Langset.

Han tror heller det er utdanningssystemet og ikke studentene det er noe galt med.

- At studenter googler er ikke negativt i seg selv, dersom de forholder seg kritiske til innholdet de finner. Vi har et skolesystem som oppfordrer til googling fordi vi kun måles etter eksamenene vi har på slutten av hvert semester. Innsatsen i løpet av hele året burde heller vektlegges. Dette kunne skapt et større rom for kritisk tanke, sier studentlederen.

- Kondom på hjernen

Nina Witoszek selv utdyper gjerne kritikken.

- Det dreier seg ikke bare om studenter, men om hele utdannelsen fra barnehagen til universitetet. Vi har fått et utdanningssystem som baserer seg på bruk av PC, og det gjør oss intellektuelt late. Dagens studenter er ofte bedre, men de følger reglene og er redde for å gjøre feil. Og feil er en venn av kreativiteten, sier Witoszek.

- For å sette det på spissen: Studentene er redde for å ha sex med ideene og bruker kondom over hjernene sine, sier professoren lattermildt.

Witoszek får delvis støtte fra andre i universitetssystemet.

Professor Unni Wikan synes utsagnet fra Witoszek er modig, og kjenner seg delvis igjen i det hun sier.

- Det er typisk henne å sette det på spissen på den måten. Problemet slik jeg ser det er at det er for lettvint å google ting og det gjør at det er lettere å ikke tenke selv, men jeg møter definitivt mange studenter som er søkende og reflekterte, og har inspirerende og interessante tanker som de har kommet opp med på egen hånd, sier hun.