Broderte med livet som innsats

Det lille broderiet er laget med livet som innsats. Nå trekkes motstandshelten Sylvia Salvesen frem i lyset. Vennskapet med kongeparet gjorde henne utsatt under krigen.

Skimuseets direktør Karin Berg ga seg ikke før hun hadde fått nøstet opp historien bak broderiet på innsiden av kong Haakon VIIs pelsjakke.Foto: TRYGVE INDRELID
  • Trygve Indrelid (foto)

Det var da hun så det lille broderiet på innsiden av Kong Haakons skijakke, at museumsdirektør Karin Berg på Skimuseet skjønte at her lå det en historie bak. Å brodere kongens monogram med V-tegnet og et norsk flagg på fangeleiren Grini i 1942, var en provokasjon som kunne føre til dødsstraff. Nå har Berg skrevet boken Broderiet i kongens jakke, der hun forteller historien til motstandskvinnen Sylvia Salvesen, personen hun mener må ha stått bak broderiet.

Broderiet ble trolig sydd inn i Kong Haakons skijakke etter krigen.

– Dette er en kvinne som fortjener en tydelig plass i vår krigshistorie. Jeg ser på henne som representant for alle kvinnene som drev illegal virksomhet under krigen, og som ikke er blitt løftet frem i lyset før, sier Karin Berg.

Det var etter Kong Olavs død at Skimuseet fikk en telefon fra Slottet: Hva kan dere tenke dere å overta av skiutstyr og klær etter kong Olav, dronning Maud og kong Haakon? Karin Berg tok alt hun kunne få. Det var blant disse tingene hun fant pelsjakken som kong Haakon brukte på ski. Jakken kom fort på plass i monter på Skimuseet.

Det var her dronning Sonja og danske dronning Margrethe på en privat visning ble svært opptatt av broderiet. De lurte på hvem som kunne ha utført det. Karin Berg, som er historiker, begynte sine undersøkelser.

– Alle trådene peker i en eneste retning.

Dronningens venn

Sylvia Salvesen (1890–1973) var barnebarn av statsminister Christian August Selmer. Allerede som ung ble hun god venn med kong Haakon og dronning Maud. Sylvia var trolig dronningens beste norske venninne. Blant annet var den britiskfødte dronning Maud fadder for de to barna Sylvia Salvesen fikk i sitt andre ekteskap, med legen Harald Astrup Salvesen.

Alle trådene peker i en eneste retning

Før krigen, en periode på 1920-tallet, da hun var skilt, drev Sylvia Salvesen en motebutikk Oslo. Før og under krigen drev hun aktivt motstandsarbeid. Etter krigsutbruddet var hun aktivt med på å sende folk til Sverige. Gruppen hun ledet het Kongens budbringere. I 1942 ble hun arrestert og satt i fangeleiren på Grini.

Flere av fangene på Grini drev faktisk med broderier for å holde motet oppe, blant annet dikteren Arnulf Øverland og den mer kjente motstandskvinnen Lise Børsum. Men blant annet fordi mange skrev bøker etter krigen der broderiene ble nevnt, har Berg kommet frem til at akkurat dette broderiet sto Sylvia Salvesen bak.

– Det er så mange spørsmål i denne saken. Hvordan fikk hun fatt i nål og tråd, hvordan smuglet hun broderiet ut og når ble det sydd inn i kongens jakke? sier Karing Berg.

Sylvia Salvesen holdt sammen med sin gode venninne dronning Maud til siste stund. Dette bildet har Sylvia Salvesen tatt i England i 1938 av dronningen, bare en drøy uke før hun døde.

Smuglet ut

Sylvia Salvesen må ha smuglet ut broderiet fra Grini før hun ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück i 1943, der hun ikke på noen måte kan ha skjult et slikt broderi. Karin Berg tror det var Sven Oftedal, senere sosialminister i Einar Gerhardsens første regjering, som var lege på Grini og hjalp mange av fangene i den grad det var mulig. Kongen har så trolig fått broderiet sydd inn i jakken etter krigen.

– Etter dronning Mauds død i 1938 betydde Sylvia Salvesen enormt mye for kongen, som støttespiller og som venn. Fra 1950 var dessuten Sylvias mann kongens livlege.

Hvor nær Sylvia Salvesen sto kongefamilien illustrerer historien fra aprildagene 1940.

– En tysk general banket på døren hjemme på Ekeberg gård ved Drøbak der familien Salvesen bodde: Hvis du kan overtale kong Haakon til å returnere til Oslo og overgi seg, skal vi trekke styrkene ut av landet.

Sylvia gjorde ikke noe forsøk en gang. Hun kjente Kongen godt nok til å forstå at det var nytteløst.

Dette bildet av Sylvia Salvesen er tatt i Paris i 1919.

– Hvordan kan du fastslå at Salvesen var en stor krigshelt?

– Hun gjorde en stor innsats i Ravensbrück der hun var fra juni 1943 til krigens slutt. Hun fikk status som pleier i sykebrakken. Den brukte hun til å føre kartotek over alle norske og danske fanger i leiren. Etter cirka et år ble hun veldig knyttet til den tyske sykesøsteren Gerda Schröder. Sylvia tok sitt livs sjanse da Schrøder tilbød seg å smugle ut papirer for henne. Det kunne vært en felle. Men Sylvias lister kom frem, i flere omganger, helt til Sverige og Folke Bernadotte.

Rettighetsforkjemper

Da de hvite bussene kom for å hente ut folk fra konsentrasjonsleirene påsto tyskerne at det bare var 13 norske der, men Sylvias lister viste at det var 96 norske og 20 danske, pluss at seksten var overført til Mauthausen.

Etter krigen kom Sylvia Salvesen tilbake til Norge og mann og fire barn. Hun var tilbake i Tyskland igjen i forbindelse med rettsoppgjøret og hun var blant annet formann i Erstatningsrådet på 1950-tallet. Hun var opptatt av krigsfangers rettigheter, holdt mye foredrag og fikk bygget et hjem for kvinner som ikke klarte seg etter krigen på eiendommen Ekeberg ved Drøbak. I 1947 ga hun ut boken Tilgi – men glem ikke.

– Det er en slags biografi. Selv om hun ga ut bok, er hun faktisk lite kjent. Å få løfte henne ut i det offentlige rom som representant for de mange godt skjulte kvinnelige heltene har vært et utrolig privilegium, sier Karin Berg .