Kultur

– Helt naturlig å bruke engelsk

Det går i engelsk og norsk når ungdom kommuniserer. – Det kan vel bli sånn fifty- fifty, sier studentene Marianne Berg-Hagen, Ida Fossen og Ingvild Hoel Rise i Trondheim.

– Vi tenker ikke så mye på hvordan vi snakker og kommuniserer til daglig. Men når vi ser etter på mobilen, ser vi jo at det går mye i engelsk, sier studentene (f.v.) Marianne Berg-Hagen, Ida Fossen og Ingvild Hoel Rise. GLEN MUSK

  • Marvin Halleraker (illustrasjon) Glen Musk (foto)
  • Per Christiansen

De tre studentene tenker ikke så mye over det i det daglige, men når de går litt i seg selv, innser de at deres egen bruk av engelske ord og uttrykk har tiltatt med årene. «Oh my God», «what’s up?» og «are you down?» er uttrykk som de gjerne bruker helt naturlig og ubevisst, både muntlig og i ulike former for rask skriftlig kommunikasjon.

– Jeg brukte ikke så mye engelsk tidlig i tenårene. Det er noe som har kommet av seg selv, sier Ingvild Hoel Rise, som studerer statsvitenskap. Pedagogikkstudenten Marianne Berg-Hagen er enig, men mener at hun har skrevet mye engelsk i tekstmeldingene til venninnene helt fra hun gikk i barneskolen.

Ingvild Hoel demonstrerer et vanlig brukt engelske uttrykkk. OMG står for "Oh my God!" Gossip brukes mye istedet for det norske ordet 'sladder'. Glen Musk

– Og tekstmeldingene er veldig preget av det språket vi snakker, supplerer Ida Fossen, som også studerer pedagogikk.

Norsk byttes ut

Før kom engelsken inn i norsk i form av enkelte lånord. Nå kommer den like gjerne som faste uttrykk og hele setninger og visker ut deler av det gamle morsmålet.

– Norsk er likevel ikke et truet språk. Men det endrer seg, slik det alltid har gjort. Et språk består i stor grad av lånord. På den måten er alle språk hybrider. Men innlån av ord skjedde tidligere mye langsommere enn nå, da vi ser store forskjeller fra år til år, sier Annjo Klungervik Greenall, førsteamanuensis i engelsk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

De tre studentene tror blandingen av norsk og engelsk er generelt utbredt. Med en rask gjennomgåelse av ferske tekstmeldinger viser studentene en rekke eksempler på bruk både av lett forståelige engelske ord og setninger. «Just great», «love you», «see you there» og «me so happy» er noen av de enkleste meldingene jentene trekker frem.

– Det er morsomt å bruke faste engelske uttrykk. Norsk oppfattes i sammenligning nokså kjedelig, sier studentene. Kanskje har den ungdommelige engelsknorsken kommet for å bli og å spre seg til andre aldersgrupper.

– Jeg bruker i hvert fall det samme språket i kontakten både med mamma og lillebroren min – og de svarer på samme måte, sier Marianne Berg-Hagen.

Domeneovertagelse

– Lånord fra engelsk har vi levd med lenge. I tillegg setter engelsk preg på moderne norsk på andre måter som stadig blir mer tydelig. Det ene er det vi kaller domeneovertagelse. Begrepet brukes for eksempel når engelsk fagterminologi overtar for norsk, når engelske lærebøker kommer inn i pensum og undervisningen foregår på engelsk, ikke norsk, forteller Greenall.

Et annet fenomen er det språkforskerne betegner som kodeveksling. Da dreier det seg om innlån av hele fraser og setninger fra engelsk. En rekke slike uttrykk er blitt vanlig de senere årene, ofte etter påvirkning fra klare trendsettere, som i realityprogrammer på TV. For tiden skjer kodevekslingen ekstremt fort, men det er vanskelig å si om dette bare er et forbigående fenomen, eller om det vil sette seg i språket og utgjøre et varig innslag.

Lånoversettelse

Et nytt trekk i påvirkningen fra engelsk er lånoversettelse.

Illustrasjon: Marvin Halleraker ?

– Dette er det forsket lite på, men det er klare tendenser til at denne formen for lån er på vei inn. Begrepet betegner en direkte oversettelse fra engelsk til norsk, gjerne idiomer, faste uttrykk, der oversettelsen ikke uten videre gir samme betydning og forståelse som på originalspråket. Ofte er det i nettavisene vi finner slike eksempler, som umiddelbart kan se ut som dårlige, eller litt for raske oversettelser. Men det kan også ligge mye humor bak, eller forsøk på å skape nye og friske uttrykk på norsk. For leseren kan det virke noe forvirrende og tvetydig, når «high as a kite» (svært ruset) blir oversatt med «høy som en drage», for å bruke et eksempel fra en norsk nettavis, sier Greenall,

Engelsk og dialekt

Engelsk språk velter inn over oss i media. Men samtidig står dialektene sterkt i Norge – og har i de senere årene også gjort seg sterkere gjeldende i skriftlig form. I dag tas skriftspråket i bruk på nye og mer uformelle måter, som tekstmeldinger på mobiltelefon, i e-post og gjennom nettbaserte sosiale medier. Skillet mellom muntlig og skriftlig språk er blitt mindre, og mange skriver i langt høyere grad slik de snakker. Av den grunn blir populære innlånte ord raskere satt på papiret, men like påtagelig er den utstrakte dialektbruken.

– Dette er vanlig over et bredt aldersspekter, mens kombinasjonen med engelsk i høy grad er begrenset til ungdom, mener Annjo Klungervik Greenall.

Relevante artikler

  1. FAMILIE OG OPPVEKST

    Hvorfor skifter barn til østnorsk når de leker?

  2. KULTUR

    «Det var jo ikke slik at vi bare plyndret og herjet», skriver Helene Uri om da engelsk lånte ord av oss.

  3. KARRIERE

    Ny undersøkelse viser at vi ikke er komfortable med engelsk på jobb. Her er de vanligste feilene vi gjør

  4. NORGE

    Kan dataspilling forklare hvorfor gutter leser nesten like bra som jenter på engelsk?

  5. KOMMENTAR

    Klimabrøl og Greta-effekten. Slike nye ord er frempek mot tiden som ligger foran oss.

  6. KRONIKK

    Det er trolig det største og viktigste som skjer i norsk kulturliv i 2018: En svær, ny norsk ordbok er ferdig!