Kultur

Språket vårt: Godt og vondt

Det faste uttrykket «det skal godt gjøres» blir ofte brukt i negative sammenhenger, enda adverbet «godt» har et positivt innhold: «Det skal godt gjøres å rote det verre til enn partiet klarte under valgkampen.»

Per Egil Hegge

  • Aftenposten Redaksjon

Det at vi sier det motsatte av hva vi mener, er en form for ironi. I andre kulturer enn de europeiske er ikke ironi så lett å oppfatte, så knepet bør brukes med varsomhet. Min far pleide å si «slikt kan hende den beste, det har da hendt selv meg». Han var lykkelig overbevist om at alle ville skjønne hans barske selvironi og ikke skrive det på kontoen for selvskryt, og han neglisjerte alle advarsler mot å lite for sterkt på at det var slik.

Et underholdende feilskjær var å finne i en reklame for gastronomisk interesserte i flere aviser i midten av september. Det gjaldt et såkalt konsept, Sous Vide, som går ut på å varmebehandle vakuumpakket kjøtt i vannbad. I redegjørelsen, eller kall det gjerne oppskriften, sto det: «Konseptet med Sous Vide er å tilberede f.eks. kjøtt vakuumpakket i vannbad på en forhåndsjustert stabil temperatur. Det gjør at kjøttet holder samme kjernetemperatur som vannet. Når du tilbereder maten på denne måten så skal det vondt gjøres å få det feil.»

Slike feil kommer sjelden alene: Her er det ingen grunn til å bruke «så» i den siste setningen; derimot er det all grunn til å skifte det ut med et komma. Men «vondt gjøres» lyder smertefullt for den som synes godt om faste uttrykk.

  1. september gikk det heller ikke så bra for Dagbladet, som hadde noen betraktninger omkring Shoaib Sultan, Miljøpartiet De Grønnes ordførerkandidat i hovedstaden. Avisen skrev at «han har sitt på det rene» etter en utfyllende forklaring angående sitt syn på homofili. Det riktige er nok at han har sitt på det tørre, som betyr at han står på trygg grunn. Derimot kan man bringe noe på det rene, og det betyr avklare.