Kultur

Kjemper mot «Skrik»-pirater

Mens kunstverdenen venter i spenning på fastsettelsen av hva et ekte «Skrik» er verdt, er en ny sak om påstått ulovlig kopiering på vei mot retten.

Munch-museets versjon av Skrik er ikke den eneste. Jevnlig ønsker kommersielle aktører å bruke motivet til ulike salgsformål. Det krever imidlertid lisens. Carl Martin Nordby

  • Kjersti Nipen
    Journalist

Som et av verdens mest kjente motiver, er Edvard Munchs Skrik også blant de mest utsatte for ulovlig utnyttelse til kommersielle formål.

Stevner svensk aktør

Forrige uke gikk rettighetsorganisasjonen Bildkonst upphovsrätt i Sverige, BUS, til tingretten i Södertörns med en stevning mot selskapet Live it Experiences, som selger

Les også

Oddstipperne tror på ny kunstrekord

opplevelsesgavekort og er markedsledende på sitt felt. BUS mener Live It har misbrukt motivet fra Edvard Munchs Skrik i en reklamekampanje i fjor høst, som blant annet preget Stockholms T-bane. Live it har ikke fått tillatelse fra rettighetshavner til sin bruk av motivet i en reklamekampanje.

— Vi har fremmet et krav foreløpig satt til 112 962 svenske kroner for bruken av verket, og ytterligere 25 000 for brudd på opphavsretten. Men erstatningsbeløpet er foreløpig, ettersom vi ennå ikke har lyktes i å få Live It til å utlevere en oversikt over omfanget av kampanjen, forteller jurist Erik Forslund i BUS.

Jonathan Kirby i Live it svarer på Aftenpostens henvendelse pr. mail, og skriver at selskapet mener de har skapt en selvstendig parodi av motivet.

— Vi har ingen ytterligere kommentarer, men er åpen for diskusjoner med BUS, opplyser Kirby.

Internasjonalt «rettighetspoliti»

Rettighetsstriden i Sverige er ikke noe enestående tilfelle. I 2007 var det flyselskapet Norwegian som havnet i klemme fordi de reklamerte med Skrik-motivet uten å be om tillatelse. Jevnlig avdekkes tilsvarende, uautorisert bruk av Munch-motiver til kommersielle formål.

BONO (Billedkunst Opphavsrett i Norge) har forvaltet opphavsretten til Edvard Munchs verk siden 1994, på vegne av Munch-museet og Munch-Ellingsen-gruppen (arvingene). Bono inngår i et internasjonalt nettverk som sørger for å ivareta opphavsrett også i utlandet.

Det finnes uttallige eksempler på ulovlig bruk av Skrik både i Norge og utlandet. For lovlig bruk av Skrik, forelegger BONO forespørsler til rettighetshavner, som gir tillatelse eller ikke til ulike formål. Vederlagsrettighetene har økt gradvis i perioden etter 1994. Trolig skyldes det ikke bare økt bruk av Skrik, men også at bruken er kommet mer inn i ordnede former - det som tidligere ble gjort ulovlig, blir i større grad lisensiert i dag

BONO opplyser at interessen for å bruke «Skrik» i kommersielle sammenhenger går i bølger, med et oppsving nå i forbindelse med de mye omtalte utstillingene i Frankrike og Tyskland, og det forestående Munch-jubileet i 2013.

Snart blir Munch fritt tilgjengelig

Opphavsrettighetene til et verk er kun vernet i 70 år etter kunstnerens død. For Munchs del innebærer dette at hans verker «faller i det fri», det vil si mister sitt vern gjennom opphavsrettighetslovgivningen, fra 1. januar 2015. De ideelle rettighetene er imidlertid evigvarende. Det innebærer at kunstneren har krav på å bli navngitt, og at man ikke kan bruke verkene «på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart», slik det er bestemt i åndsverkloven.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Munchmuseet skal samarbeide med Sparebankstiftelsen, får dette verket i gave

  2. DEBATT

    Dette grenser til miljø- og kulturkriminalitet | Per Maning

  3. KULTUR

    Vår anmelder om Astrup-utstilling: "Dette oser kvalitet. Bravo, Henie Onstad!"

  4. KULTUR

    Nordisk toppmøte på Munchmuseet

  5. KULTUR

    Her kommer de verdenskjente maleriene: Slik blir det nye Munch-rommet i Nasjonalmuseet

  6. KULTUR

    Nasjonalmuseet får tidenes gave av Sparebankstiftelsen. Blar opp 187 millioner kroner for verdensberømt kunstverk.