Kultur

Selvkontroll viktigere enn intelligens

Klarer du å motstå den sjokoladekaken på bordet foran deg? Ny forskning viser at du ikke kan stole på din egen evne til å takke nei. For når beslutningsmuskelen blir sliten, merker du det ikke.

Ikke stol på din evne til å si nei. Lat i stedet som du ikke ser fristelsene. Det er rådet fra ekspertene om du vil forbedre selvkontrollen din. Foto: Terje Tønnesen

  • Per Kristian Bjørkeng
    Per Kristian Bjørkeng

For tiden forsøker jeg å komme tilbake til de gode treningsvanene jeg har hatt i noen år nå. Jeg har nemlig falt helt ut. Men jeg er topp motivert. Likevel kommer jeg aldri i gang. Hvorfor er det så vanskelig?

To av høstens bøker fra USA gir nye, overraskende og vitenskapelig funderte svar på hvorfor vi ikke klarer å si nei til det fristende kakestykket og heller få på oss joggeskoene. Bøkene er skrevet av et par av de virkelige nestorene innen sosialpsykologisk forskning, Roy T. Baumeister og Daniel Kahneman. Begge tar opp de enorme problemene vi som samfunn har med manglende selvkontroll, eller selvregulering, som psykologene kaller det.

Les også

Pisker seg selv på nett

Les også

Slik unngår du egosvekking

Les også

– Tillater meg ikke å tenke

Les også

Tilbake til 1800-tallet

Glemt dyd

Da forskere spurte en million mennesker om hvilke kvaliteter de setter høyest ved seg selv, var selvkontroll kvaliteten aller færrest påpekte. Det må være fordi så få av oss kjenner til de nyere forskningsresultatene, fra en rekke uavhengige hold, som refereres i disse bøkene. Forskningen viser at evne til selvregulering faktisk er viktigere enn intelligens (IQ) for å forutsi hvem som lykkes og mislykkes i livet. Intelligens har lenge vært regnet som den eneste virkelig pålitelige indikatoren som kan indikere hvem som vil lykkes i fremtiden.

Det hittil sterkeste beviset på selvreguleringens betydning kom i 2010. Da ble en studie fra New Zealand publisert, der forskere har fulgt 1000 barn fra fødselen til de fylte 32 år. Barnas selvkontroll ble rangert og målt på en rekke ulike måter, for eksempel ved å si at de kunne velge mellom å få to sjokolader om en liten stund, eller en sjokolade nå. De barna som hadde høy selvkontroll og kunne utsette behov for å få en større belønning senere, vokste opp til å bli voksne med mindre fedme, færre kjønnssykdommer, bedre tenner, bedre betalte jobber, mer penger i banken, mer stabile ekteskap.

Alt som er bra

Barn med lav selvkontroll endte opp med mindre av alt som er bra (med unntak av depresjon, som var likt fordelt). Av de med lavest selvkontroll, hadde hele 40 prosent en straffedom da de fylte 32. Noen av forskjellene hang sammen med klasse og intelligens, men selv om disse faktorene ble utelukket, holdt mønsteret seg.

Denne undersøkelsen er blant mange som trekkes frem i Roy F. Baumeisters bok Willpower .

Evnen til selvregulering kan være noe som holder seg gjennom livet, men den enkeltes evne til selvregulering svinger mye mer enn man tidligere har antatt. Baumeister står selv bak en rekke forsøk som har vist at selvkontroll slett ikke er en stabil størrelse i den enkelte. Selv om vi ikke merker det, henger vår evne til selvkontroll og vår evne til å ta gode beslutninger blant annet nøye sammen med glukosenivået i hjernen. Glukosenivået stiger når vi spiser karbohydrater, og synker deretter gradvis.

Dommere styrt av "carbs"

Et av de aller mest slående eksemplene på hvor styrt vi er av karbohydrater, kommer fra forskning på israelske forhørsdommere. De er temmelig enerådende når de skal avgjøre om en innsatt skal slippes ut på prøve eller ikke. Dommeren må på kort tid vurdere faren for at en fange vil begå ny kriminalitet eller ikke. Det mest fristende, og den beslutningen som krever minst av hjernen, vil være fortsatt å holde en innsatt bak lås og slå.

Undersøkelsen viser at hvis dommen avsies rett etter at arbeidsdagen har begynt, er det 65 prosent sjanse for at fangen slipper ut. Men stakkars den fangen som er så uheldig å få dagens siste dom. Like før stengetid er det bare 15 prosent sjanse for å slippe ut!

Sentral ny kunnskap

Pål Kraft har permisjon fra jobben som professor i psykologi for å være direktør ved Statens institutt for rusmiddelforskning. Han mener disse nye innsiktene, sammen med andre forskeres bekreftelser, gir oss en helt sentral, ny forståelse av hvordan vi tar beslutninger.

— Baumeister har bidratt til at vi nå ser viljestyrke, eller selvkontroll om du vil, som en muskel. Hvis du bruker muskelen mye, blir den sliten. Du har bare én muskel til alle områder av livet. Hvis du for eksempel har et krevende arbeidsmiljø, der du hele tiden må ta beslutninger eller kontrollere deg, vil det ikke være mulig for deg å mobilisere viljestyrke på ettermiddagen for å komme deg ut og jogge, forklarer Kraft. For denne journalisten går det nå opp et lys.

Egosvekking

Baumeister kaller fenomenet ego depletion. På norsk kan vi kalle det egosvekking. Jo mer egosvekket du er, både av for mange vanskelige beslutninger og synkende glukosenivå, jo mer "primitive" beslutninger tar du. Denne mekanismen er også den nobelprisvinnende psykologen Daniel Kahnemann inne på i sin bok Thinking, Fast and Slow , som også har kommet nå i høst. Psykologiprofessor Joar Vittersø ved Universitetet i Tromsø mener at den nye forskningen utgjør substansiell ny kunnskap om hvordan vi tar beslutninger.

— Det interessante er at selvkontroll ikke bare predikerer suksess, men simpelthen alt som er knyttet til et godt liv. Mens de som er intelligente ikke nødvendigvis har et godt liv, har de som har mye selvkontroll flere venner, mindre sjanse for skilsmisse og kriminalitet. Derfor er det viktig å stimulere selvkontroll, sier han.

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET
    Publisert:

    Mannen mangler viljestyrke. Kan han ikke bare ta seg sammen? Les Frode Thuens råd.

  2. KULTUR
    Publisert:

    Nesten ingen slankere holder vekten nede over tid. Men ny psykologisk forskning gir håp.

  3. FORELDRELIV
    Publisert:

    Forskere: Denne sosiale ferdigheten er en av de viktigste du bør lære barnet ditt

  4. KULTUR
    Publisert:

    Gjorde seg immun mot fristelser med psykologi

  5. KULTUR
    Publisert:

    Vil heller ha sukker enn kokain

  6. SPREK
    Publisert:

    I mange år var maten en trøst for Ingrid (33). Så fikk hun nok