Kultur

Wencke Mühleisen: – Kvinners seksualitet har alltid vært en trussel. Særlig eldre kvinners seksualitet.

Kjønnsforskeren er aktuell med ny roman om en 65 år gammel feminist som bryter sammen når mannen har vært utro.

– Det er en historisk vedvarende forestilling, som riktignok har løsnet noe, at kvinner over 60 ikke har lyst på sex, sier forfatter Wencke Mühleisen.
  • Kaja Korsvold
    Journalist
  • Morten Uglum
    Fotograf

Hun har selv vært den sterke i forholdet og hun hadde selv et sidesprang da hun var yngre, hovedpersonen i Wencke Mühleisens nye roman Redd deg selv, lille hjerte.

Da ektemannen gjennom 40 år forteller at han i lengre tid har hatt et forhold til en yngre kvinne, raser verden sammen.

– Det er nesten flaut å si.

Wencke Mühleisen rister lett oppgitt på sitt røde korte hår. Kjønnsforskeren, selv 66 år som sin hovedperson, måtte sjekke statistikken da hun skulle skrive om 65 år gamle Erika.

Les også

Bokanmeldelse: Jeg gremmes over ikke å ha oppdaget Annie Ernaux tidligere

Hun har selv vært en bedrager

– Jeg oppdaget noe jeg aldri hadde tenkt over. Før midtlivet er det overveiende kvinner som tar initiativet til brudd. Etter at man har fylt 50, er det flere menn som gjør det. De inngår ofte nye samliv og da gjerne med yngre kvinner. Det gir en stor gruppe kvinner færre muligheter.

– Det kan nesten virke rart når den sterke feministen Erika er så redd for å bli forlatt og så rasende på den andre kvinnen?

– Det er viktig for meg ikke å lage et stereotypt bilde. Hun har selv vært en bedrager. Nå kjenner hun på en sårbarhet som kommer veldig bakpå. Ektemannen har gitt henne en tilhørighet som hun kanskje har tatt for gitt. Utroskap i et langvarig forhold kan oppleves som et massivt angrep på selvet.

– Det var viktig for meg ikke å lage et stereotypt bilde, det handler om utroskap på begge sider i denne romanen.

Liker det frie livet som forfatter

Hun snakker med lett tyskklingende aksent, Wencke Mühleisen, til tross for at hun har levd de fleste av sine år i Norge. Etter barndom i Østerrike, tenåringstid i Norge og ungdomsår som performancekunstner og i det venstreradikale og omstridte Friedrichshof-kollektivet i Østerrike, studerte hun medievitenskap i Oslo og ble kjønnsforsker.

I 2014 sa hun opp professoratet i Stavanger, og det er som skjønnlitterær forfatter vi møter henne i Gyldendal-huset i Oslo.

Hun har tidligere skrevet romaner blant annet om sin egen familie, om oppvekst, om opprørstid i Friedrichshof-kollektivet og om sin mors død.

Mühleisen liker friheten som forfatter og skribent på heltid – å være en utøvende kunstner som hun var i ungdommen, forteller hun.

Les også

Julie Brodtkorb: – Jeg har vært ekstremt opptatt av å være flink pike

– Kvinners seksualitet har vært knyttet til reproduksjon

I de to siste bøkene All gjeldende fornuft: en brevroman og den siste, Redd deg selv, lille hjerte, er det aldrende kvinner som er fortellerstemmen. I årets bok frykter den plutselig sårbare Erika ensomheten og utsikten til å leve i ennå 20–30 år uten nærhet og sex.

– Kvinners seksualitet har alltid vært en trussel. Særlig eldre kvinners seksualitet, mener forfatteren.

– Det er en historisk vedvarende forestilling, som riktignok har løsnet noe, at kvinner over 60 ikke har lyst på sex. Kvinners seksualitet har vært knyttet til reproduksjon: Hva i all verden er det hun venter seg?

– Nettopp fordi mange kvinner nå lever andre liv, tror jeg mange kvinner ser på sex som en selvfølge. Jeg leste nettopp et intervju med den franske forfatteren Annie Ernaux. Hun er 80 år og sier at erindringen om det seksuelle begjæret aldri forsvinner.

– Det håpefulle med koronakrisen er at vi har fått en forståelse for at det som skjer langt borte også angår meg.

– Vi lever i en vev av avhengighet

Det er dørgende stille i det store forlagshuset denne formiddagen. Bare resepsjonsvakten og to-tre håndverkere som fikser et eller annet er å se. Alle, forfattere, redaktører og markedsfolk, jobber hjemmefra under koronakrisen.

Kjønnsforskeren Mühleisen har sett tendenser hun kaller «fæle» under krisen, men også de hun kaller «håpefulle».

– Det er åpenbart hvordan denne covid-19-krisen rammer når det gjelder kjønn, særlig i globalt perspektiv. Hvem tar seg av de syke, av barna? Hvem jobber i helsevesenet og har de underbetalte jobbene? Hvem blir sittende fast i voldelige situasjoner? Det er kvinnene og barna.

Å skape betingelser som gir bedre vilkår for hele verden, er den beste beredskapen mot kriser, mener Mühleisen.

– Det håpefulle er at vi har sett at det som skjer langt borte, det angår også deg selv. Det er en innsikt som er dyp og sann og som kan gjøre en forskjell. Vi lever i en vev av avhengighet.

– Vi må spørre oss hva som skal til for å leve et godt liv?

Vi i den rike del av verden må ta inn over oss ansvaret vi har, mener Mühleisen.

– Vi må spørre oss hva som skal til for å leve et godt liv? Hvor mye trenger vi? Hvor ofte må man reise til den andre siden av kloden? Å tro at noe er helt privat, er en problematisk forestilling. Selv den mest intime krisen har noe politisk ved seg.

Selv har forfatteren levd i en liten krets av mennesker, som mange andre, de siste månedene.

– Jeg er i den privilegerte situasjonen at jeg lever i et parforhold. Å oppleve en gjensidig forpliktelse har vært verdifullt i den tiden som har vært. Jeg har også kjent på verdien av langvarige vennskap. Å ha noen å dele bekymringene og åpne opp for noen man kan inngå koronafellesskap med, er viktig.

Les mer om

  1. Roman
  2. Kultur
  3. Litteratur
  4. Seksualitet
  5. Kjønn