Kultur

Minneord til Alfred Janson: En folkelig elitist

Komponisten Alfred Janson sprengte sjangerkonvensjoner og pekte nese til seksti- og syttitallets åndssnobberi.

Komponist og musiker Alfred Janson døde natt til søndag, 82 år gammel.
  • Maren Ørstavik
    Maren Ørstavik
    Anmelder av klassisk musikk

– Det må være lov å bli opprørt over ting som er gærent!

Gråhåret og bebrillet roper Alfred Janson ut over et ryddig kammermusikk-publikum i Risør. Det er fuktig forsommer i 2013, og Janson er årets festivalprofil på Risør Kammermusikkfest.

Jeg synes å huske at han hyttet med neven, men kanskje er det bare noe jeg har diktet opp i ettertid. Om det er sant, ville det uansett ikke vært utypisk Janson. Lun i både blikk og stemme, men bitende ærlig i tonen, tok han til orde for at musikken, eller i det minste samtalen rundt den, kunne være opphetet, nærgående og politisk aktiv.

Med spisse politiske budskap trakk han offentligheten inn i kunstmusikken: «November 1962» (1962) tok for seg Cubakrisen, operaen «Et fjelleventyr» (1972) harselerte med EF-debatten, og urpremieren på orkesterverket «Mellomspill» (1985), med sin kontroversielle hyllest til Arne Treholt, holdt på å bli avlyst da strykerne nektet å spille.

Men det er den klingende musikken i seg selv som fanger, full av tvetydighet, engasjement, humor og varme, med en fascinerende langtidsvirkning på lytteren.

  • Les også: – I Norge tror man at folk kommer til å strømme til konsertsalene bare de blir gamle nok

Folkelig avantgardist

Alfred Janson døde natt til søndag 19. mai, 82 år gammel. Han vokste opp på Vettakollen i Oslo med en mor som var pianist, og ble selv en dyktig pianist innen både klassisk og jazz. I en periode sang han til og med slagere sammen med Nora Brockstedt.

Men komposisjonstrangen kom krypende, og han tok til å studere med Finn Mortensen. Det startet som strenge klangflatekomposisjoner, men snart begynte han å blande stilistiske preferanser: Norsk folkemusikk møtte musikalsk modernisme, jazzen møtte avant garden og popmusikken møtte klassisk-tradisjonen.

Det er i disse krysningspunktene at Janson gjorde seg mest gjeldende. Med ett ben godt plantet i «folkelig» kultur som pop, jazz og slagere, og ett ben dypt nede i «elitistisk» avant garde kunst, brøt han ned murer som i sin tid virket uoverstigelige.

Det humoristiske eksempelet er Valse triste (1970), for jazzkvartett og lydbånd. Her blander han finkomponert jazzmusikk med klipp fra den smått legendariske NRK-debatten om popmusikk, kunstmusikk og åndssnobberi (der revyartisten Elisabeth Grannemann blant annet truet med å sette seg på Arne Nordheim).

Men også i mer seriøse sammenhenger ble blandingen av det folkelige og elitistiske en meningsbærende metode. Stykket «Forspill» (1974/1975) var inspirert av felespilleren Myllarguten, og bruker folkemusikk som kritisk materiale i et komplekst kunstmusikalsk format.

Selv om tonaliteten er fri, er strukturen streng, og stykket er en dramatisk oppbygging til et ruvende emosjonelt høydepunkt. Denne bruken av folkemusikk er ikke like oppsiktsvekkende i dag – blant annet takket være Jansons virke. Men «Forspill» består som drivende god orkestermusikk som griper lytteren i nakken og ikke slipper taket før siste tone er svunnet hen.

Altetende holdning

Hva er så arven etter Alfred Janson? Som komponist og musiker i mange sjangere gjennom flere tiår har han satt sitt preg på norsk musikkliv, og han figurerer allerede i historiebøkene med ord som «nyvennlighet» og «crossover».

I dag er Jansons altetende holdning regelen snarere enn unntaket. Mange går like gjerne på opera som på revy, både på Ultima og på Øya. Det står i skarp motsetning til hvordan de fleste forholdt seg til musikk da Janson startet karrieren på begynnelsen av sekstitallet.

Musikk-Norge er fattigere uten hans engasjement og driv. Men vi sitter igjen med en bemerkelsesverdig verkskatalog som det er all grunn til å fortsette å spille.

Klassisk

Nyhetsbrev Annenhver uke deler Maren Ørstavik anmeldelser, tips og nyheter fra den klassiske musikkens verden, både i inn- og utland.

Les mer om

  1. Musikk
  2. Klassisk musikk
  3. Folkemusikk
  4. Minneord