Kultur

Dyp stemme, gedigen rolle

Hvem er det som synger "Didel dudel didel diga diga biddel buddel bank" på Theatercaféen?

  • Forf>dag W. Grundseth (foto)
  • <forf>annette Orre <

— Nå er det mange andre enn meg som har gjort den rollen, kommer det mørkt fra andre siden av bordet. Det heter at når Fantomet taler, fryser blodet til is. Når Lasse Kolstad taler, tenker man seg i det minste meget godt om før man våger å motsi ham. "Malmfull" er et ord som journalister gjerne velger når de skal beskrive stemmen fra bunnen. Nå høres ikke Dennis Storhøi ut som en korgutt han heller, men han har ennå et stykke igjen før han når ned til Kolstad'ske dybder. Men den slags blir gjerne bare bedre med årene, og sannsynligvis er det bare en fordel at de begge røyker som skorsteiner, konstaterer de to, og ler så det runger over Theatercaféen.

Avslappet arvtager.

Anledningen for møtet er en middelaldrende melkemann med stort hjerte og en skokk med gifteklare døtre. Lasse spilte rollen som Tevye første gang som 46-åring i 1968, og igjen nesten 20 år senere, i 1987. Dennis er 46 når "Spellemann på taket" har première på Oslo Nye Teater like over nyttår. De to har kun møttes én gang før, da de så vidt skimtet hverandre på scenen under en fremføring av "Skomværvalsen". Tanken bak å bringe dem sammen denne gangen, var ideen om at Dennis kunne si noen beundrende, litt ærbødige ord om Lasses rolle, mens Lasse skulle komme med kloke faderlige råd tilbake. Det viste seg raskt at ingen av dem tok regi. - Det er mange som har gjort Tevye bra, presiserer Lasse igjen, og antyder dermed at premisset for intervjuet ikke var hans idé. Han kan si hva han vil. Hans tolkning av "Om eg var ein rik mann" er sannsynligvis det nærmeste man kommer et signaturnummer i norsk teaterhistorie. Han har gjort rollen over 400 ganger. Og dessuten, Norsk pop- og rockleksikon som kom ut i fjor, utropte Kolstad til "den viktigste mannlige aktøren i norsk musikalhistorie, så klippefast i fem tiår at det aldri har dukket opp noen seriøs konkurrent, eller arvtager", og trakk frem Tevye-rollen som høydepunktet. Storhøi mener den statusen er helt berettiget, men synes ikke det er skremmende å møte tidenes Tevye få dager før han selv starter med sine leseprøver. - Du, for å være helt ærlig har jeg egentlig et ganske pragmatisk forhold til det der. Jeg er akkurat der jeg skal være nå, forberedt men ikke for forberedt, sier han. Det er nok en smart innstilling å starte med, siden han neste år også tar over hovedrollen i en av landets kanskje mest populære utendørsforestillinger, "Peer Gynt" på Gålå, etter at Svein Sturla Hungnes har gjort rollen 18 ganger. Men først altså, Tevye.

Humor.

— Jaså, sier den dypeste stemmen. Eieren har akkurat byttet ut drinken med et glass rødvin, mens Dennis, som kjører, bestiller sin annen runde med kaffe. - Skuespillere er ikke som i gamle dager, nei, påpeker Lasse, og forteller om da tidene var så trange at man spøkte med at "du får drekka, du som skal spille".Likevel, det er åpenbart at de to har funnet tonen. De snakker om alt fra kjærligheten og somre på Hvaler, til skuespillerkolleger som har lagt seg ut og hvilke dialekter de behersker. Dennis konstaterer at Lasse får et eget uttrykk i ansiktet når han snakker østfolding, mens Lasse er henrykt over å oppdage at det er Dennis som står bak den morsomme Smånytt-spalten på NRK P1 hver lørdag. Dessuten er de såre enige om at Spellemann er langt mer enn bare en musikal. - Det er et vakkert stykke med en knallsterk historie. Og brytningen mellom tradisjoner og ny tid gjør det evig aktuelt, sier Dennis. Lasse nikker, og sier at han aldri ble lei av å gjøre rollen.- Det er kanskje den aller beste av musikalene, den har både sterkt innhold og spektakulære numre. Men humoren er det beste, den bisarre barske humoren som alltid ligger i bunn, sier han.

Ensom helt blant damene.

"Alle er en spillemann på taket: Hver mann strever med å gnikke fram en godlåt, uten å knekke nakken", sier Tevye til publikum innledningsvis i stykket. Selv er Tevye melkemann, og slett ingen helteskikkelse, mener de to. - Han er fattig, han strever og han dagdrømmer, sier Lasse, og siterer et par av yndlingsreplikkene på klingende nynorsk. Da innrømmer Dennis at han er litt redd likevel. - Jeg driver og drømmer om premièren, at det går galt når jeg kommer til "Om jeg var en rik mann", fordi jeg må synge den på nynorsk. Den sangen kommer allerede 19 minutter ut i stykket. Da bør alt sitte. Lasse rynker pannen ved tanken på at stykket nå skal gjøres på bokmål, men har likevel tro på arvtageren. - Det skal talent til å ødelegge den rollen. Hvis du bare har litt sinn, og hvis du står der du skal og snakker høyt nok, går det nok bra. Ikke la kvinnene kare seg frem, bare, råder han. Med seks skuespillerinner rundt Tevye på scenen, er ikke det et dårlig råd. - Tevye har alltid ønsket seg sønner, så får han fem døtre. Men han klarer jo ikke annet enn å elske dem ihjel, det er så vakkert, sier Dennis.

Om eg var ein rik mann.

— Det er heldig for sånne som oss at de trenger en baryton iblant, ikke bare en ung, sprek tenor, konstaterer Lasse. Dennis gliser samtykkende. - Didel dudel didi, digidigibidibidi, synger Lasse, og demonstrerer hvordan han egentlig ikke er helt fornøyd med den versjonen av "Om eg var . . . " som spilles i radioen. - Det er for hardt, sånn pam-pam-pam. Jeg spilte den inn for tidlig, før jeg innså at Tevye jo ligger og drømmer seg bort. Sangen skal være mer tilbakelent, som dette, sier han, og demonstrerer. Kolstad har i det hele tatt rukket gjennom store deler av rollen i løpet av kvelden, mens Storhøi foreløpig har latt sangstemmen hvile. På vei ut døren kommer likevel noe som kan ligne på den faderlige, oppmuntrende kommentaren vi ventet på. - Jeg kommer og ser på. Og du blir garantert jævlig bra, Dennis!

- Jeg blir litt fornærmet hvis det ikke dukker opp en invitasjon til premièren, sier Lasse Kolstad. Dennis Storhøi (t.v.) lover straks å skaffe billetter. Foto: DAG W. GRUNDSETH