Kultur

Få vil betale for å unngå «overvåkingsreklame» på nett

Det er ikke mange nordmenn som synes det er greit at Google leser dine eposter og gir deg reklame basert på hva du skriver og mottar. Men ikke mange vil betale Google for å slippe dette.

Iselin Walle (22) og Julie Solberg (21) er to ivrige brukere av sosiale medier, som igjen betyr at mange amerikanske selskaper sitter på veldig mye informasjon om dem. Arild Færaas

  • Arild Færaas

Om du bruker nettet,er du også en børsvare. Det kan du lese mer om litt lengre ned i saken.

Du er nettopp blitt singel og har kunngjort det på Facebook. Ikke lenge etter får du et annonsetilbud om å møte en snerten snelle eller en kjekkas via en nettdatingtjeneste.

En annen situasjon: Kjæresten din har søkt på et hotell i England. Og så får du plutselig selv en annonse fra et av hotellene kjæresten din kikket på. Tilfeldig? Langt ifra!

Datatilsynet og Teknologirådet har i forbindelse med personverndagen 28. januar laget en rapport om «overvåkingsøkonomien». Der har de spurt et utvalg nordmenn om de har lagt merke til at de har fått opp annonser på skjermen som har direkte forbindelse med noe de har gjort på nett. Nesten 8 av 10 svarte ja på det.

  • Like mange mener det er ubehagelig at «nettaktører samler og analyserer personopplysningene mine, og deler disse med andre selskap, for å vise meg tilpasset reklame».
  • Men på spørsmål om folk vil betale Facebook, Gmail eller Hotmail, som i dag er gratis, for å få en sporingsfri og reklamefri tjeneste, svarer bare 2 av 10 ja på det. Snaut 30 prosent sier de ikke vet, mens over halvparten sier nei.
  • Nesten 9 av 10 liker ikke at Gmail leser innholdet i eposten for å vise mer tilpasset reklame.
    Det er altså en god del av dem som mener denne «overvåkingsreklamen» er ubehagelig, men likevel ikke vil betale for å unngå ubehaget.

— Ikke et så stort overgrep at jeg vil betale for detStudentene Iselin Walle (22) og Julie Solberg (21) fra Oslo er litt som sosiale medier-brukere flest. De er ikke nødvendigvis glade for at Google og Facebook viser dem reklame basert på hvilke nettsider de surfer på og hva de skriver i meldinger. Men de er ikke villige til å betale for å slippe det.

Slik kan reklamen se ut hos Gmail. Artikkelforfatteren må bemerke at her traff reklamen dårlig ettersom han hverken er singel og på jakt etter asiatiske damer, eller er fan av Manchester United. Skjermdump

— Det er ikke et så stort overgrep at jeg vil betale. Men jeg synes det er litt skummelt. Særlig om informasjonen kan komme på avveie, sier Solberg.De to unge kvinnene mener det også er forskjell på at Facebook og Google viser deg reklame ved hjelp av informasjonskapsler/cookies som lagrer hvilke nettsider de surfer på, og at de får reklame basert på hva de skriver i personlige meldinger på Gmail.

— Det er veldig privat informasjon, sier 21-åringen.

— Og det er jo litt vanskelig å motstå et kjøp når jeg har vært inne på en nettbutikk for å se på sko, og så dukker det opp reklame for de skoene mange andre steder etterpå, legger Walle til.

- Mener forbrukerne ikke er fornøyde

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, mener at hovedfunnet i rapporten er at forbrukerne ikke er fornøyd med annonsemarkedet på internett. Ogat folk bruker tjenestene fordi det ikke er noen alternativer.

Paradokset med at mange mener «overvåkingsreklamen» er ubehagelig, men at få er villig til å betale for å unngå det, ser Thon slik på:

Bjørn Erik Thon er direktør i Datatilsynet. Arild Færaas

— Jeg tror det henger sammen med at folk er vant med at ting på internett er gratis. Jeg mener også at det ikke er gratis å bruke Facebook og Google, fordi du betaler med personopplysningene.Arne Krokan er professor i sosiologi, digital økonomi og digital markedsføring.

— Disse svarene henger ikke helt sammen, og det virker som mange ikke helt skjønner at medier enten må ha reklame eller brukerbetaling eller en kombinasjon av dette, sier han.

Professoren peker på at Facebook ikke bare bruker overvåkingen sin til reklame, men også for å gjøre nyhetsstrømmen bedre og mer relevant for den enkelte bruker.

— Men det kan også være et problem fordi du kommer i det som kalles «filterboble». Du får mer av det du liker, leser bare den ene sidens synspunkter ,og det kan føre til en betenkelig ensretting.

Her får du flere relevante saker:

Les også

- Facebook overvåker «offline»-livet ditt

Facebook tjener penger som aldri før

Hvorfor overvåkes betalende avislesere mer?

Et annet paradoks Datatilsyn-direktør Thon peker på, er Schibsteds policy at hvis du leser denne saken på Aftenposten.no som innlogget og betalende bruker, får Schibsted tilgang til mer info enn om du leser den uten å ha logget deg inn.

Schibsted bruker Spid-løsningen (innloggingen) til å analysere hva brukerne gjør på nettsidene deres.

Ingvild Næss har ansvar for personvern i Schibsted, som eier Finn og aviser som Aftenposten, Bergens Tidende og VG:

Aftenposten.no har ganske nylig startet med tilpasset forside for mobilbrukerne. Disse fire sakene fikk forfatteren fordi det er populære artikler jeg ennå ikke har lest. Skjermbilde

— Dette er en veldig viktig debatt. Og det er viktig at både fordeler og ulemper med den nye teknologien kommer frem. Vi ønsker å gi bedre tjenester til våre forbrukere, men vi er avhengige av en god relasjon til dem, og vi har høye ambisjoner på personvern. - Men hvorfor er det slik at de som betaler dere, blir sporet ekstra mye?

— Brukerne våre forventer mer av våre tjenester. Og slik mange kjenner det fra Netflix, handler mye å skreddersy innhold for den enkelte. Da må vi lære brukerne å kjenne. Derfor har vi et nærmere forhold til våre innloggede og betalende brukere.

- Hvorfor har dere ikke noen mulighet til å reservere seg mot dette?

— Det er noe vi jobber aktivt med. Vi må finne ulike alternativer for reservasjon, hvordan vi skal formidle det og hva man eventuelt skal reservere seg mot, sier Næss.

Tror du dette kan fungere?

Les også

Tidligere Dagblad-ansatte lanserer gratis nettaviser uten reklame, finansiert av content marketing

Du er en børsvare

Et ganske nytt og relativt ukjent fenomen for folk flest, er at så å si alle nettbrukere er en børsvare.

Såkalte annonsebørser er blitt kjempebusiness, og i rapporten Overvåkingsøkonomien beskrives det hvordan dette fungerer.

Når du går inn på en nettavis, blir det kontakt mellom nettleseren din og en annonseserver. Serveren gir så beskjed til nettavisen om at den skal fylle opp plassen på siden som er satt av til annonser. Nettavisen sender så en melding til en annonsebørs, hvor kjøpere av annonseplassene legger inn bud på deg, basert på informasjon de har om deg og din nettbruk. Informasjonen kan inkludere hvor du er, kjønn og interesser.

Basert på denne informasjonen beregner en algoritme hvor mye du er verdt. Og den som har det høyeste budet, vinner — og får retten til å vise deg sin annonse.

Hos Facebook stemte reklamen bedre enn hos Google. De siste dagene har forfatteren søkt på konserter i Oslo-området. Skjermdump

Alt dette skjer i løpet av millisekunder, og det er helt umulig for deg å merke dette.Ifølge rapporten omfattes 1,3 millioner brukere hvert sekund av denne børshandelen.

Bjørn Erik Thon i Datatilsynet mener annonsebørsene er en stor utfordring for personvernet.

— Det er de som har mest data som får mest verdi for annonsene. Derfor er det en konkurranse om å berike datasettet sitt mest mulig. Det er et race mot bunnen fra et personvernståsted. Og det er ikke noe incentiv for å spore mindre.

I rapporten pekes det på at de som kjøper annonser er kjente merkenavn for folk, og selgerne er nettstedeiere som Schibsted, Facebook eller Google.

Men det er i midten av verdikjeden hvor kjøp og salg skjer. Og der finner vi selskaper som lever av å samle inn opplysninger om nettbrukere. De analyserer og selger den informasjonen til annonsører. I tillegg har Facebook og Google egne annonsebørser.

Microsoft og USA i overvåkingskamp i retten:

Les også

Tar du backup i skyen eller bruker Facebook? Da kjemper denne mannen en viktig kamp for deg.

Slik fungerer «overvåkingsreklamen»

Ved hjelp av informasjonskapsler kan Facebook og Google vise deg annonser basert på hvilke andre sider du besøker på nettet. Også såkalte sporingsbilder brukes.

Google henter også informasjon fra innhold i Gmail-eposter til bruk i reklamer, samt hva du søker etter på Googles søkemotor. Også Facebook bruker informasjon fra meldinger du får og sender til å velge annonser.

Facebook henter også informasjon basert på blant annet vennene dine, hvilke interesser du har og hva du gjør på Facebook.

Både Facebook og Google lar deg endre annonse-innstillingene, men du får ikke noen mulighet å slippe reklame basert på hvor du er, hvor gammel du er eller hvilket kjønn du har. (Trykk på linkene og du kan endre dine innstillinger om du er logget på Facebook og/eller Google.)

Microsoft, som også viser reklame på for eksempel Hotmail,har et tilbud hvor du kan betale for å få en e-postkonto uten reklame.

Denne reklamen fikk en Aftenposten-ansatt på Facebook etter at hun hadde søkt på skitur i Oslo på Google. Skjermdump

Også nettaviser og andre nettsider viser deg reklame basert på hvordan du oppfører deg på nettet.I tillegg til dette brukes blant annet informasjon om hvor du er, IP-adressen din og såkalte digitale fingeravtrykk som grunnlag (les mer om dette i rapporten) .

Du kan beskytte deg mer eller mindre mot sporing ved å slette informasjonskapsler ofte, eller aller helst bruke programmer som gir deg oversikt og forhindrer slik sporing. Noen av programmene du kan bruke er Lightbeam, Ghostery, Privacy Badger eller Trackography.

I tillegg kan du bruke søketjenester som iallfall sier de bevarer anonymiteten din.

Om du har Facebook og Google-konto, kan du ikke beskytte deg fullstendig mot sporing og tilpasset reklame når du er innlogget der.

Kilde: Rapporten Overvåkingsøkonomien

Her kan du lese hva Google selv skriver om hvordan Gmail-annonser fungerer og hva Facebook skriver om tilsvarende.

Og her er en annen rapport Datatilsynet laget i fjor om «Det store datakappløpet».

  1. Les også

    Nye krav til cookies

  2. Les også

    Facebook beordres til å stanse sporing av nettbrukere

  3. Les også

    Krever opprydding i Oslos kamerajungel

Les mer om

  1. Datatilsynet
  2. Facebook
  3. Schibsted
  4. Medier
  5. Markedsføring
  6. Personvern

Relevante artikler

  1. NORGE

    – Hvis vi oppdager at vi har data vi ikke skulle hatt, vil de bli slettet

  2. DEBATT

    Google vet at jeg søkte etter «mageproblemer» 28. januar 2008. Hvor mye vet de om deg?

  3. VERDEN

    Amnesty: Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene

  4. NORGE

    Datatilsynet undersøker om det er lovlig å bruke Google i skolen

  5. KULTUR

    Nå vil Google vite hva du handler i butikken

  6. KULTUR

    Forbrukerrådet satte kaffen i vrangstrupen da de leste intervjuet med den norske Facebook-sjefen