Kultur

På grunn av

Språket vårt. En djerv leser ypper til strid med juristene, Advokatforeningen til og med, og det kan han trygt gjøre fordi det i dette tilfellet neppe kommer til å koste penger.

Per Egil Hegge.jpg
  • Per Egil Hegge

Han retter søkelyset mot en formulering som ingen ringere enn foreningens generalsekretær har lagt navn til. Hun skriver (Aftenposten 2. mars): «... det kan godt stemme at trusselnivået akkurat nå er høyere på grunn av informasjon som PST (Politiets sikkerhetstjeneste) sitter inne med.»

Problemet her er rett og slett noe så filosofisk — ofte også juridisk - som kausalitet, dvs. årsaksforhold. Trusselnivået er neppe høyere på grunn av informasjon som politiet har. Det kan være høyere i lys av innholdet i slik informasjon, men det er andre forhold som eventuelt forårsaker et høyere trusselnivå. Det er derfor ikke informasjonen i seg selv som hever dette nivået, mener vår filosofisk anlagte venn og ifører seg en strøken, moralsk og begrepsanalytisk advokatkappe.

På et litt lavere intellektuelt nivå hører vi også andre klager over at «på grunn av» blir brukt litt for ofte. Svært mange ganger kan det erstattes med det ene ordet «fordi». «Han uteble på grunn av at han var forkjølet» blir nokså mye bedre norsk hvis vi doktorerer setningen til: «Han kom ikke fordi han var forkjølet.»

For feinschmeckerne er det også grunn (!) til å minne om at årsak og grunn ikke er fullstendig synonyme begreper. En årsak har gjerne sin rot i naturvitenskapelige omstendigheter eller til og med naturlover. En grunn er mer forankret i sedvane, moralske forskrifter eller regler.

Et greit eksempel som illustrerer forskjellen ganske godt, er disse to setningene: Grunnen til at mannlige muslimer, mannlige ortodokse jøder og russiske gammeltroende menn har skjegg, er at religionen deres foreskriver eller påbyr det. Årsaken til at de har skjegg, er kjønnshormonet testosteron.

Les også

  1. Sette og sitte

  2. Unnskyldninger

  3. Hjelp nødvendig

  4. Mer Hemsedal

  5. Ut på ski