Kultur

Forskere er usikre på hva de kan uttale seg om på Facebook

Flere forskere har opplevd kritikk fra universitetsledelse etter utspill på sosiale medier. Nå krever forskerne mer opplysning om sine rettigheter.

Professor Erling E. Guldbrandsen etterlyser tydeligere regler for hvordan akademikere kan ytre seg på sosiale medier. Tor Stenersen

  • Thea Storøy Elnan
    Journalist

– Det ville være viktig og nyttig for ansatte i universitets— og høyskolesektoren å få formulert noen kjøreregler for hva som er akseptable og juridisk sett tillatte ytringer, sier Erling E. Guldbrandsen, professor ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han er en av flere forskere som nå etterlyser retningslinjer for akademikere når de diskuterer i sosiale medier. Etter selv å ha opplevd å bli kalt inn på teppet av universitetsledelsenfor å forsvare egneutspill og diskusjonerpå Facebook, kontaktet Guldbrandsen Forskerforbundet for juridisk rådgivning.

– Det var oppløftende å snakke med dem. Mange forskere tror at å kritisere styre og stell er illojalt overfor arbeidsgiver, men det visteseg at vi som erakademisk ansatte har mye videre rammer for ytringsfrihet enn det jeg har fåttinntrykk avpå Universitetet, sier han.

Kartlegger situasjonen

Leder for Forskerforbundet, Petter Aaslestad, understreker at alle forskere har rett til fritt å uttrykke sine faglige synspunkter, også gjennom sosiale medier.

– Denne retten er en avgjørende del av ytringsfriheten og skal ikke begrenset selv om noen misliker innholdet, sier han.

Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad. Dan Petter Neegaard

Han opplyser om at Forskerforbundet ikke har hatt mange saker hvor forskere uttrykker frustrasjon over manglende regelverk, men at de følger til enhver tid med på vilkårene for akademisk frihet.– Nå er vi i gang med et større arbeid for å kartlegge hvordan forskerne oppfatter situasjonen. Inntil kartleggingen er klar ønsker vi ikke å spekulere i om det er nok informasjon om rettigheter knyttet til sosiale medier, sier Aaslestad.

Vet for lite

Hvor kontroversielle forskere kan være på Facebook og Twitter har tidligere vært oppe til debatt. Om 20 til 30 personer kan lese statusoppdateringer på Facebook eller i andre sosiale medier, er ytringene offentlige. Det få vet er at den akademiske frihetengjør at lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver er mindre begrensende enn i en del andre sektorer. Dette gjelder særlig for faglige ytringer og ytringer som angår styring av forskning, undervisning og formidling. Mange steder er det fortsatt for liten innsikt i grenseområdet mellom ytringsfrihetog lojalitetsplikt, mener Guldbrandsen.

Jeg ble overrasket over hvor lite orientertdeler avledelsen på mittegetarbeidssted var over disse grensedragningene.

– Jeg ble overrasket over hvor lite orientertdeler avledelsen på mittegetarbeidssted var over disse grensedragningene. Dette kan i enda større grad gå utover stipendiater og andre midlertidig ansatte som kanskjeikke tør ytre seg kritisk i frykt for ikke å få forlenget jobb, sier han.

– Har det akademiske klimaet for diskusjon endret seg de siste årene?

– Ja, det har det. Det er en misforståelse blant enkelteledere atenåpendiskusjon går ut over universitetenes og høyskolenes omdømme. Jeg tror tvert imot at et universitet hvor det foregår mye diskusjon er et godt universitet, også omdømmemessig, sier han.

Aftenposten har tidligere skrevet om bedrifter som lager retningslinjer for hva ansatte kan uttale på Facebook etter utspill som har ført til oppsigelser. Dette for å beskytte bedriftens renommé. Problemstillingen som ble tatt opp da bedriftenes utvisking av skillet mellom jobb og privatliv.

Ledelsens ansvar

Også postdoktor ved Norsk senter for menneskerettigheter ved UiO, Anine Kierulf, etterlyser mer opplysning om hvilke rettigheter akademisk ansatte har når de ytrer seg på sosiale medier. Hun fikk negative tilbakemeldinger fra ledelsen ved Institutt for offentlig rett da hun deltok i mediedebatten om sykehusreformen for to år siden.

– Min erfaring er at dette er et utbredt problem. Hverken Universitetet sentralt eller instituttene har en ryggmargsrefleks for ytringsfriheten i slike tilfeller. Hovedinntrykket er nedslående, sier Kierulf.

Flere i universitetsledelsen kan ikke nok om grensegangen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikten, mener postdoktor ved Juridisk fakultet, Anine Kierulf. Tor Stenersen

Hun mener ansvaret ligger hos lederne i universitets— og høyskolesektoren.– Loven pålegger ledelsen å skape et godt og trygt arbeidsmiljø. Det blir det ikke om de ansatte er usikre på hvordan de kan bruke sine grunnleggende friheter. Ledelsen bør derfor kommunisere de ansattes rettigheter tydeligere, samt sette seg bedre inn i dem selv. Mange kan ikke nok om grensegangen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikten, sier Kierulf.

– Hele ideen om universitetet er bygget på fri meningsutveksling og mulighet for å etterprøve og kritisere argumenter. Forskere må få snakke så fritt som mulig om fag, i tillegg til styre og stell som muliggjør den akademiske friheten. Hvis publikasjonspress går ut over undervisning og fag, har man en moralsk plikt til å si ifra om dette, sier hun.

– Kunne sagt det oftere

Prorektor ved UiO, Ragnhild H. Hennum, mener ledelsen ved Universitetet legger vekt på en åpen og fri akademisk diskusjon der alle kommer til orde.

– Vi mener akademikere står fritt til å diskutere faglige spørsmål offentlig. Men dersom noen sier at de ikke er kjent med sin rett til å uttale seg fritt kunne vi kanskje sagt det oftere. Vi ser at mange skriver innlegg der ledelsens handlinger og synspunkt er gjenstand for diskusjon og kritikk – dette tar vi som et tegn på at terskelen er lav, skriver Hennum i en e-post til Aftenposten.

Knut Olav Åmås, direktør i stiftelsen Fritt Ord, synes det høres konstruktivt ut å be Universitetet i større grad gjøre rede for hvordan forskere kan uttale seg på sosiale medier.

– Norge har lang tradisjon for å la akademisk ansatte delta i diskusjoner både i etablerte og sosiale medier. Jeg håper denne svært liberale praksisen som en selvfølge vil fortsette, men også at forskere blir enda flinkere til å klargjøre når de opptrer som forsker og når de er vanlig samfunnsborgere i en debatt, sier Åmås.

Debatten om akademikernes ytringsfrihet er lang. Interessert og lyst til å les mer om dette?

Professor Kristian Gundersens har skrevet kronikk om NTNU som lyver:

Les også

Når universiteter lyver

Har forskeren ansvar for hvordan forskningen deres blir brukt?

Les også

Å forutse atombomben

Forskning.no-sjefen mener forskere skusler bort ytringsfriheten sin:

  1. Les også

    Forskere knebler seg selv

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Akademia
  2. Sosiale medier

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Høyesterett med historisk avgjørelse. Kvinne dømt til betinget fengsel for hets mot Sumaya Jirde Ali

  2. KULTUR

    Lærer turte ikke annet enn å slette kritikk av Oslo-skolen

  3. DEBATT

    Alle sier at debattklimaet i Norge er blitt forferdelig. Men er det sant?

  4. KRONIKK

    Akademisk frihet har vært betraktet som et opplagt gode. I en rekke saker har friheten vært utfordret.

  5. POLITIKK

    Facebook-hets opp for Høyesterett i dag: – Problemstillingen stadig mer aktuell

  6. KULTUR

    4 spørsmål og svar om hva som er greit i sosiale medier