Kultur

- Jeg håper vi i løpet av fem år ser en festival som i større grad speiler bydelen

Men da må det mer penger til, er budskapet fra Miniøya-sjefen.

Avslappet folkemengde av barn og foreldre så Pippi Langstrømpe under Minøya i helgen.
  • Vibeke Buan

— Miniøya er ikke på noen øy, men på søndag fikk jeg følelsen av at det var et hav mellom barna på utsiden og barna på innsiden av dette gjerdet, skriver Ester Rønsen i debattinnlegget «Løft Tøyen for Tøyenbarna».

På søndag tok hun med datteren sin for å se om det fantes en plass det var mulig å se forbi gjerdet og over til scenen.

— Det slo meg plutselig at jeg aldri har sett så mange hvite mennesker i denne parken. Samtidig som jeg ble klar over alle de norske familiene innenfor gjerdet, la jeg merke til at nesten alle barna som sto med meg på utsiden var de multikulturelle ungene jeg kjenner igjen fra lekeplassene på Tøyen.

— Det eneste festivalen ga til de lokale barna, var et vindu inn til en himmel de ikke kunne ta del i. Jeg kjenner disse barna på utsiden, og jeg kjenner familiene deres. Jeg vet godt at prisen for det grønne armbåndet er utenfor rekkevidde, fortsetter Rønsen.

- Skreddersydd for integrering

Daglig leder for Miniøya, Louise Winnes Prestgard, sier det er ingenting arrangørene heller vil enn at festivalen skal være for alle barn, også de som bor i nærmiljøet.

Les også

- Jeg har aldri sett så mange hvite mennesker i Tøyen-parken

— Det er en visjon for oss at vi skal være en festival som skal legge til rette for integrering, og det er mange som er enige om at et arrangement som Miniøya er skreddersydd for integrering på Tøyen. Men vi har ikke midler til å dra lasset alene, det må også legges til rette for dette på høyere plan, sier Prestegard til Aftenposten.no.For de som betalte av egen lomme kostet det i helgen 295 kroner for dagspass for barn over 3 år, mens barn under 3 år kom inn gratis.

— Nesten 50 prosent av de som bor på Tøyen lever under fattigdomsgrensen. Jeg ser at 295 kroner i inngang kan være for dyrt for mange, og det beklager jeg. Men skal vi ha lavere pris forsvarer det seg ikke økonomisk for oss.

Miniøya-sjefen forteller at festivalen samarbeider tett med andre aktører i bydelen, som Munch-museet, Tøyenbadet og bydelens fritidsklubber. Flere får billetter, og arrangørene gir også en pott med billetter til nærmiljøet gjennom sosialenheten.

- Men det viser seg at selv om de får billetter er det faktisk vanskelig å få folk til å komme. Vi har også en frivilligordning, der man får to billetter hvis man jobber en dag. Men heller ikke dette er det særlig respons på, sier Prestgard.

Pippi, folkedans og Timbuktu

En titt på programmet viser at ungene i år kunne velge mellom blant annet Pippi Langstrømpe-forestilling, trylleteater, vitenskapsshow, folkedansoppvisning, Munch-utstilling og musikkinnslag fra artister som Timbuktu, Valkyrien Allstars, Kråkesølv og Marcus og Martinius fra MGP jr.

— Det er mange flerkulturelle som bor på Tøyen. Hvis vi får bedre offentlige ordninger og økonomisk tilrettelegging vil vi også kunne legge til rette for et mer allsidig programtilbud på festivalen, brosjyrer på flere språk, og innhold med lokal tilknytning og med større internasjonalt preg. Jeg tror også det er viktig at vi integrerer gruppene på Tøyen ved å få familiene til å være frivillige og være en del av fellesskapet, sier Prestgard, og fortsetter:

- Vi står klare på startstreken sammen med alle de andre som vil Tøyen vel. Jeg håper vi i løpet av fem år ser en festival som i større grad speiler byen og bydelen.

- Store sosiale skillelinjer

— Hun tar opp en viktig problemstilling som handler om Oslos støtte til kulturtilbud og gjøre kulturtilbud mer tilgjengelig for alle barn i byen, sier SVs gruppeleder i Oslo bystyre, Marianne Borgen, om debattinnlegget fra Ester Rønsen.

Les også

Tok med småttisene sine på musikkfestival

— Dette er en viktig diskusjon bystyret må ta fremover. Det er sånn i dag at det er store forskjeller på hvilke familier som deltar på hvile typer kulturtilbud, det er store sosiale skillelinjer. Så blir det ekstra synlig når det er barn som her som ikke får være med. SV-politikeren sier at da politikerne valgte å lage et sammenhengende grøntområde fra Tøyenbadet til Botanisk hage, var tanken nettopp at området ville egne seg til festivaler, teater og friluftscene.

— Da vil det være et paradoks hvis folk som bor i området ikke får anledning til å delta. Det hun har observert med at barna står på utsiden handler nok til dels at i Tøyen-området bor mange av de fattigste barna i Oslo. For mange av de foreldrene vil det ikke være mulig å betale mange hundre kroner for å få hele barneflokken inn på sånne type arrangement. Vi må gjøre slike typer kulturarrangementer mer tilgjengelig og billigere for barn, sier Borgen.

- Hvordan?

— Det betyr at vi i bystyret i større grad må være villige til å støtte kulturtiltak, som å gjøre barnebillettene billigere. For Miniøya kunne man ønske at det var en festival som alle barn kunne komme på hvis de hadde lyst. Men da måtte det være andre typer støttetiltak for å gjøre det mulig for arrangørene.

Kulturkort for barn og unge

Borgen poengterer at kultur, oppvekstmuligheter og integrering henger sammen.

— Derfor har vi avtalen som har blitt laget rundt Tøyen-pakken, den satser spesielt på kultur, der man blant annet har sagt at Tøyen-skolen fra høsten av skal utvikles til kulturskole med utvidet åpningstid og flere kulturtiltak knyttet til skolen.

Les også

Kom til Tøyen, Fabian Stang!

— Når det gjelder å gi barna økende tilgang på kulturaktiviteter, så har SV tidligere vært opptatt av å utvikle kulturkort for barn og unge. Vi fikk gjennomslag for et slikt kort i sin tid. Men det blir brukt relativt lite, så vidt jeg har forstått. En av grunnene er at man ifølge de unge har opplyst få tilbud på kortene. Når vi skal diskutere kulturbudsjettet til høsten, er det viktig at vi satser på støtte til kulturformål som kommer barn og unge til gode. Da skal jeg ta med meg innspillet fra denne kvinnen i debatten, sier Borgen.