Kultur

Tusenvis reagerer på Aftenpostens nye debattordning

  • Maren Ørstavik

Aftenpostens nye ordning krever fullt navn i nettdebatten. Det har skapt reaksjoner. Foto: Roald, Berit/NTB scanpix

  • Viktig med anonymitet på nettet, mener medieforsker.

— Hva med dem som har jobber som gjør at de ikke kan kringkaste meningene sine?

- Nå kommer Aftenposten til å miste mange deltagere i nettebattene.

- Det er forskjell på å stå for dine ord, og å la dine meninger bli søkbare for alle som ønsker å vite mer om deg.

Siden avgjørelsen om at nettdebattantene i Aftenposten nå måtte identifisere seg med fullt navn før de får delta ble lansert, har reaksjonene vært overveldende. Nærmere 3000 kommentarer er kommet inn under saken, i tillegg til reaksjoner på Twitter, Facebook og andre medier.

Kan fortsatt være anonyme

— Det er litt uenighet om hva et debattfelt er, sier debattredaktør i Aftenposten Erik Tornes.

— Noen mener at det bør være et anonymt forum der du kan si hva du vil, og så skal det aldri spores tilbake til deg. Men vi anser debattfeltene som offentlige arenaer. Det har alltid kostet noe å være del av en offentlig debatt – du må tåle å bli motsagt og kritisert, kunne skifte mening om andre har bedre argumenter, og du må selv stå for dine egne meninger, sier han.

Tornes understreker at folk som har sensitive jobber eller av andre årsaker bør være anonyme, fortsatt kan delta i debatten.

— Vi har forståelse for at noen har jobber som gjør at de ikke vil at alle skal vite om deres politiske meninger, for eksempel lærere. Derfor vil vi selvfølgelig ta imot innlegg fra folk som vil være anonyme, og vurdere det. Forskjellen blir at det blir debattredaksjonen som avgjør om det er grunnlag for å være anonym eller ikke, sier han.

Flere innfører restriksjoner

Aftenposten er ikke det eneste mediet som nå endrer rutinene rundt debattfelt. Det amerikanske vitenskapsnettstedet Popular Science stengte tidligere i høst helt for kommentarer, fordi de mente at uvitende, fornærmende og ondskapsfulle kommentarer - spesielt i omdiskuterte saker som klimaendringer og evolusjon - forsøplet den offentlige

Les også

Slik modererer vi debattene

forståelsen av vitenskap.

Popular Sciences webredaktør forsvarte det på følgende måte: «Kommentatorer former opinionen, opinionen former politikken, og politikken påvirker hva slags forskningsprosjekter som får penger».

Det har skapt sterke reaksjoner i USA.

Også Berlingske Tidene har innført restriksjoner i sine kommentarfelt, ved at kun abonnenter får delta.

— Vi er ganske sikre på at endringene vil gi en bedre og mer levende og givende debatt på lengre sikt. Begrensningen vil i en periode medføre færre kommentarer på b.dk og business.dk-artiklene, men det lever vi med, sa sjefredaktør i Berlingske Tidende, Tom Jensen om avgjørelsen.

- Identifisering hever saklighetsnivået

Dag Elgesem er professor ved institutt for informasjon- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og gjennomførte høsten 2011 en sammenligning av kommentarfeltene til VG og Dagbladet.

- Dagbladet hadde anonyme debatter, mens VG hadde kommentarer gjennom et Facebook-system med navn. Det var en liten undersøkelse, og beviser ingenting, men det så ganske klart ut som identifisering hevet saklighetsnivået, sier han.

— Det er rimelig å tro at identifisering gir færre kommentarer, men spørsmålet er hvilke kommentarer som faller ut.

- Men det er kanskje ikke bare usaklige kommentarer og troll som vil falle fra, kanskje vil det også være vanskeligere for folk å være «digitale nabokjerringer» og kritisere andres meninger om de må gjøre det med fullt navn?

— Jo, det er mulig. Det er et empirisk spørsmål man kan undersøke. Foreløpig vet vi ikke om det er holdepunkter for det, sier Elgesem.

Han mener likevel det er viktig å beholde fora der kommentatorer kan være helt anonyme.

- Ja, det er viktig å ha muligheten til å ytre seg anonymt på nettet. Det ligger en form for frihet i det. Men spørsmålet er om det forumet bør være i avisene, som har som oppgave å bidra til et offentlig opplyst ordskifte.

- SMS er ok

Les også

Hvor langt skal vi strekke oss for å beskytte anonym drittslenging?

Noen forsvarer imidlertid de anonyme ytringene — selv i avisene. Magne Storedal er sjefredaktør i Romerikes Blad, der den anonyme SMS-spalten er fast innslag i papiravisen. På kommentarplass skrev han forrige uke at det er «noe ufiltrert, autentisk over disse meldingene. De gir uttrykk for hva som rører seg dypt nede i folkedypet».

Tross press om identifisering av debattanter, vil ikke sjefredaktøren ta livet av spalten - selv om han har vært i sterk tvil.

- Jeg mener det er riktig vei å gå å kreve navn når noen skal diskutere en sak, noe andre har sagt. Men det kan godt være noen gøyale, frimodige, små luftehull der folk kan formulere seg litt friskt - slik som SMS-spalten, sier Storedal.

— Dessuten kommer meldingene fra et telefonnummer, så vi vet hvem de er. Vi går naturligvis inn og leser og vurderer hver enkelt, sier Storedal.

Ikke flest, men best

Debattredaktør Tornes understreker at han vil at flest mulig skal delta i Aftenpostens debatter.

- Men det er ikke et mål å ha flest mulig debattanter, det er et mål å ha best mulig debatter, sier han.

— Et debattfelt med 40 debattanter kan være vel så bra som et med flere tusen. Vi er klar over at kravet om fullt navn hever terskelen for noen, mens det senker den for andre. Og det er ikke meningen å bytte ut noen debattanter med andre. Men vi tror at fullt navn gjør at folk tenker seg enda bedre om rundt hva de sier, og skaper en enda bedre debatt.

  1. Les også

    Farvel, anonymitet

  2. Les også

    Du kan straffes for andres netthets

  3. Les også

    Vi som sjikanerer

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum har refset bruken av anonyme kommentatorer. I dag slipper han selv til en anonym spaltist.

  2. KULTUR

    HRS-redaktør kalte programleder og Fritt Ord-prisvinner for islamist - nå beklager hun

  3. KOMMENTAR

    Hva tenkte Aftenposten da vi publiserte Nina Karin Monsens innlegg? Og bør vi sparke Espen Ottosen som spaltist?

  4. KRONIKK

    Anonymitet på Twitter – mot flokken på Facebook | Petter Bae Brandtzæg

  5. DEBATT

    Eivind Trædal: Redaktøren må tro på kraften i det publiserte ord.

  6. DEBATT

    Resett-debattantene er frittenkende på en langt mer saklig måte enn det Rossavik gir inntrykk av