Kultur

Vil ha ny konkurranse om Regjeringskvartalet

Norske arkitekter ber Regjeringen avvente det videre reguleringsarbeidet for det nye Regjeringskvartalet.

Disse fire vil at det skal utlyses en egen masterplankonkurranse om det nye Regjeringskvartalet. Fra venstre: Caroline Støvring, Oslo arkitektforening, Alexandria Algard, Norske arkitekters landsforbund, Ole Gustavsen og Erik Fenstad Langdalen fra Arkitektur- og designhøgskolen.
  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

Statsbygg skal etter planen legge frem byformprinsippene i en reguleringsplan for det nye reguleringskvartalet på høring før sommeren.

Etter at kommunal— og moderniseringsminister Jan Tore Sanner før jul ba Statsbygg om å utvide planavgrensingene av det opprinnelige området, mener arkitektene det er på tide å se på området på nytt.

Les også

Høyblokken kan få konkurranse

I anbefalingene fra statsråden ble Statsbygg oppfordret til også å innlemme R5, bygge på Høyblokken, rehabilitering av Møllergata 19, øke høyden på nybyggene og eiendomskjøp i Møllergata.

Norske arkitekters landsforbund, Oslo Arkitektforening og Arkitektur— og designhøgskolen i Oslo har nå sendt et brev til statsråden og byrådet for byutvikling Oslo, Hanna Marcussen. Her kommer arkitektene med seks klare anbefalinger for det videre arbeidet med det nye Regjeringskvartalet. Det mest sentrale punktet er et krav om at det må avholdes en åpen masterplankonkurranse for byformprinsippene.

Les også

Y-blokken er på listen over Europas 14 viktigste truede kulturminner

- Arkitektur og byutvikling handler om de behovene man har og de forutsetningene som ligger rundt. Når behovene og forutsetningene endres, så endres også selve prosjektet. Her har det blitt endret såpass mange premisser, at må man ta det man allerede har besluttet, opp til evaluering, sier Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund.

I brevet understreker de at vesentlige premisser for det nye Regjeringskvartalets utvikling er blitt betydelig endret siden de seks arkitektteamene fikk jobben med parallelloppdragene i fjor. Det gjelder ikke minst åpningen for enten å senke eller flytte Ring 1, samt at behovene for nye kontorlokaler er blitt vesentlige endret ettersom det er åpnet for gjenbruk av eksisterende bygninger.

Les også

Bruker tegneserier for å forklare arkitektur

Fra to til seks personer

- Du kan sammenligne dette med å bygge et hus til en familie på to. Hvis denne familien plutselig vokser til en familie på seks, da bygger du et helt annet hus. Det må tilpasses til behovene som ligger der, dessuten er miljøkonsekvensene av å rive bygg ganske store. Derfor er det også viktig å se muligheten på gjenbruk og transformasjon, sier Algard.

I brevet blir kommunal— og moderniseringsministeren oppfordret til å avholde en åpen masterplankonkurranse for hele området.

Les også

«Sterkt, vondt og direkte, likevel laget med respekt».

En slik konkurranse vil synliggjøre Regjeringskvartalets overordnede arkitektoniske grep og historiske forankring, samt identitet, representativitet, plassrom og tilknytning til byen, fremgår det i brevet.

- Vi mener det viktigste er å lage en byplan for dette området, den vil vektlegge hva som er Regjeringskvartalets identitet. En masterplankonkurranse vil skissere forslag ut ifra hva som er det beste for byen.

Endringsforslagene som er kommet virker veldig stykkevis og delt. Det er ikke slik man planlegger en by, sier Caroline Støvring, leder av Oslo Arkitekturforening.

Bør være romslig

Derfor vil arkitektene avvente den statlige reguleringsprosessen i regi av Statsbygg, inntil kvartalets overordnede arkitektur er tilstrekkelig belyst.

Les også

Fire eks-statsministre gir rådom nytt regjeringskvartal

- I alle fall må denne reguleringsplanen være så romslig og fleksibel at den ivaretar muligheten for en slik konkurranse i ettertid, sier Erik Fenstad Langdalen ved Arkitektur— og designhøgskolen i Oslo.

Statssekretær i kommunal- og moderniseringsdepartementet, Paul Chaffey, mener det ikke er ikke behov for en masterplankonkurranse.

- Det er veldig flott det kommer innspill på hvordan ting skal skje videre, det er viktig å få ekspertisen og faginstansene på banen. Vi er imidlertid ikke enig i at det har kommet til helt nye forutsetninger som gjør at det er behov for å stoppe eller forsinke den prosessen som allerede er i gang, sier Chaffey. Han mener parallelloppdraget bidro til å løfte frem de byplanmessige mulighetene for området.

- Denne reguleringsplanen vil fastsette arealene som skal utformes, dette må være på plass for å komme videre i prosessen. Det å kjøre nye parallelle prosesser bare forsinke det som allerede er satt i gang.