Kultur

Ny dom: Nettaviser kan dømmes til bøter for hets i kommentarfeltet

En nettavis i Estland ble dømt etter å ha latt sjikanerende kommentarer stå. Men truer dommen ytringsfriheten?

kommentarhets.jpg Ane Hem

  • Lars Keilhau

Det gikk hardt for seg i kommentarfeltet da nettavisen Delfi skrev om et fergeselskap som ville endre rutene sine. Delfi ble først dømt i estlandsk rett og senere i menneskerettsdomstolen i Strasbourg i Frankrike, da de klagde på dommen.

Delfi skrev om fergeselskapet Estonia i 2006, og noen lesere ble så rasende på de nye ruteplanene at de tydde til uttrykk som «fucking shitheads» og «assholes». Disse kommentarene ble ikke strøket, og derfor trakk Estonia Delfi for retten, der nettstedet ble dømt. Delfi mente dommen var gal og tok saken til Strasbourg uten å få medhold. Men boten var mild: 2500 kroner.

Her hjemme skjer det ganske ofte at folk lar høflighetsfrasene ligge, og tyr til både skjellsord og sjikane når de skal kommentere en artikkel eller et debattinnlegg i nettavisene. Det er de som drifter nettstedene som er ansvarlige for at slikt lukes vekk. Men av og til skjer det ikke, og da havner gjerne utbruddene i Pressens Faglige Utvalg (PFU), innklaget av dem som er blitt utsatt for hets.

Vil en dom i Strasbourg få konsekvenser for norsk nettpublisering? Nei, mener Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

— Denne kjennelsen er helt i tråd med pressens Vær Varsom-plakat og utviklingen av det etiske regelverket pressen selv har utviklet.

Nettvoktere

Paragraf 4.17 i Vær varsom-plakaten lyder:

Vær varsom-plakaten holder styr på norsk presse, mener Kjersti Løken Stavrum i Norsk presseforbund. Solum, Stian Lysberg

«Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.»Med det i bakhodet har de fleste redaksjoner egne nettvoktere.

— Det er viktig å følge opp det som foregår på nett og slette upassende innlegg sier Aftenpostens nettdebatt-ansvarlig, Ingvild Berg.

— Det bruker vi allerede mye ressurser og tid på. Vi er veldig klar over det etiske og juridiske ansvaret vi har med åpne nettkommentarer.

Likevel - akkurat nå ligger den en klage på Aftenposten i PFU. Under artikkelen om en hjernekirurg hadde noen sammenlignet vedkommende med Dr. Mengele - en sadistisk og beryktet lege under 2. verdenskrig. Kommentaren lå der mye lenger enn den burde, og kirurgen klaget.

Ikke helt anonyme

Dette forekommer selv om ingen kan være helt anonyme. Aftenpostens lesere må registrere seg med epost- og IP-adresse i kommentarsystemet Discuss eller via Facebook, selv om det ikke settes som krav at man bruker eget navn - bortsett fra på Si: D, som er viet til ungdomsdebatt.

— Jeg synes det er en god ting at man vet hvem man diskuterer med, sier Løken Stavrum.

Les også

«Du er ikke egnet for videre reproduksjon og burde skytes»

— Ytringsfriheten har ingen verdi hvis man ikke vet hvem som ytrer seg. - Bør ikke de som går over streken rett og slett hindres fra å kommentere i det hele tatt?

— Jeg synes ytringsfriheten skal være raus, det bør gis rom for kontroversielle meninger. Dessuten lærte vi etter 22. juli at vi ønsker å bli kjent med hvilke meninger som finnes ute i samfunnet. Vi er ikke tjent med lukkede fora for ekstremister.

  1. Les også

    Ansvar for andres ytringer?

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Rett til ytringsfrihet møter rett til privatliv: Hvem har ansvar for kommentarfeltene? | Erlend A. Mehti

  2. NORGE

    Aftenposten felt i PFU

  3. KOMMENTAR

    Presseetikken er god nok, praksis må skjerpes

  4. KULTUR

    PFU: VG brøt god presseskikk i sak om overvåking ved huset til Tor Mikkel Wara og Laila Bertheussen

  5. KULTUR

    Nettavisen-journalistene sier unnskyld til Noman Mubashir

  6. KULTUR

    Annonser fra Med Israel for fred felt for brudd på god presseskikk