Kultur

Snart mest krim fra storforlagene?

Bokåret 2014 oppsummert viser at de store forlagene er detronisert av Oktober når det kommer til romanutgivelser.

23022010155422_5.jpg Foto: Morten Uglum

På listen over de norske 2014-romanene som er mest solgt i bokhandel er syv av tolv titler krim. På Bokklubbens ti-på-topp-liste er samtlige norske titler, bortsett fra én, krim. Hos Tanum bokklubber er det utelukkende krim. Jo Nesbø er mannen som innehar samtlige førsteplasser med Sønnen .

Krim og romaner. Skal forlag og bokhandlere tjene store penger på norske bøker, er det med andre ord neppe noen tvil om hva de bør satse på. Hvem har skylden for det? Tilbudet, forlagene og bokhandlene, skylder på etterspørselen, bokkjøperne. Etterspørselen skylder på tilbudet. Jeg skal heldigvis ikke avgjøre hvem som vinner konkurransen i hykling.

Som mange har pekt på, kommersialiseres norsk bokbransje i høyt tempo. i 2014 hadde Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm ikke overraskende flest kriminalromaner, mens Oktober, Tiden, Kvalshaug og Kolon ikke gav ut krim i fjor. Oktober har til gjengjeld romanstorselgerne Jon Michelet, Anne B. Ragde og Edvard Hoem, Tiden kjendisbloggeren Linnéa Myhre.

Detronisert. Norsk forlagsbransje har i en årrekke vært dominert av Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm. Som forlag for norske romaner er de imidlertid for lengst detronisert av Oktober, som i 2014 utgav 22 titler innenfor sjangeren. Gyldendal og Aschehoug kom med tolv romaner hver, Cappelen Damm med 14. Da er altså krimbøkene, henholdsvis ni, åtte og syv, trukket fra. Det vil si at de forlagene som regnes som mellomstore, nesten var på nivå med de tre store hva angår norske romanutgivelser. Tiden gav ut elleve romaner i fjor, Samlaget ni, det samme gjorde Juritzen og Vigmostad & Bjørke.

Godt og mindre godt. De fleste forlagene hadde i 2014 det jeg vil si er gode romaner, noen til og med ekstraordinært gode, på sine lister. Svakest, litterært sett, er Vigmostad & Bjørke, Juritzen og Kagge. Sistnevnte har for øvrig bare tre titler i utvalget, to krim og én satire.

Vigmostad & Bjørke er etter en rekke oppkjøp de senere årene nå Norges fjerde største forlagshus. Fem av 14 titler er det debutanter som står bak, det kan se ut som en relativt frisk satsning på nye stemmer. Ellisiv Stifoss-Hanssen sykdomsroman La meg sove til dette bare er en drøm er solgt til USA, Storbritannia og Irland, det er ekstraordinært for en debutant. Seks av forfatterne er kvinner, syv er menn, én bok har to forfattere, Sudden death av søskenparet Anne og Even Holt.

Egenreklame. Juritzen er det eneste forlaget i Norge jeg kjenner til, som i de aller fleste av utgivelsene reklamerer for andre av bøkene sine; det sier en del om tankegangen der i gården. Samtidig skal jeg være varsom med å sette likhetstegn mellom kommersialitet og fjas. Langt flere av dette forlagets bøker enn jeg fordomsfullt nok hadde forventet, viser i hvert fall en vilje til å forholde seg til verden og samfunnet. I Olivensteinen av Gunn Marit Nisja handler det om å være ung og lesbisk i Egypt, i Stormen og stillheten av Miriam Neegaard om svikt i psykiatrien. Forlaget kan i tillegg skilte med den eneste romanen i utvalget med et innvandrerblikk på Norge, norsk-iranske Mina Bais Skam . Syv av forfatterne er kvinner, seks er menn, mens fire av totalt 13 titler er krimbøker. Fire er romandebutanter.

Allerede historie. Kvalshaug Forlag har siden oppstarten hatt nettopp Juritzen som hovedeier, men i disse dager er det kjent at forlaget etter kun halvannet års drift er historie. Av de fem romanene på listen fra 2014 er fire skrevet av debutanter, og det har åpenbart vært en krevende situasjon for et lite, nytt forlag.

Tiden og Kolon er begge selvstendige forlag under forlagshuset Gyldendal. På Kolons korte liste står solide, etablerte navn som Gunnhild Øyehaug og Jørgen Gunnerud, men forlaget har også en fin romandebutant i Tina Åmodt. Tiden har syv menn og fire kvinner på sin romanliste, og er det forlaget i utvalget med de slankeste bøkene. Også her er det en god del kvalitet og seriøsitet og i hvert fall én roman som i høy grad interesserer seg for noe annet enn det private, nemlig Øyvind Vågnes’ dystopiske Sone Z . Forlaget har bare én romandebutant, Birger Emanuelsen.

Kvinneoverskudd. Samlaget har flere titler med et blikk på samfunnet og verden. Jeg tenker spesielt på Sju dagar i august av Brit Bildøen og Den beste hausten er etter monsun av Mette Karlsvik. Begge er perspektivrike romaner med et politisk økoengasjement. Det samme kan man si om debutanten Terje Sanders ambisiøse fremtidsroman Daudmannaland . På forlagets liste er det oppsiktsvekkende nok et stort kvinneoverskudd, syv av elleve er kvinner.

Kommersiell profil. Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm ligner ganske mye på hverandre og satser, som sagt, alle temmelig ublutt på krim. Kjønnsubalansen er stor over hele fjøla. Hos Aschehoug er 70 prosent av forfatterne menn, hos Cappelen Damm og Gyldendal er andelen rundt 65 prosent. Tallet på romandebutanter ligger på grovt regnet fem per forlag, tallet blir riktignok lavere om man trekker fra de som har skrevet i andre sjangere tidligere.

Gode navn og titler har selvfølgelig alle tre, det skulle da også bare mangle. Særlig Aschehoug kan skilte med mange sterke 2014-romaner. Bortsett fra krimsatsningen, som altså er felles, peker Gyldendal seg ut som det av de tre forlagene med sterkest kommersiell profil. «En kvinne med en fortid. En kvinne med en fremtid. Har de noe å gi hverandre?», står det med løkkeskrift på baksiden av Rakels bok av Sissel Værøyvik. Veien over klippene av Gøril Emilie Hellen er en annen av forlagets romaner skrevet etter mønster fra utenlandsk underholdningslitteratur. Både Værøyvik og Hellen er debutanter.

Kvalitet som selger. Det hersker liten tvil om hvilket forlag i Norge som er best på romaner, både kvantitativt og kvalitativt. Ja, Oktober er ikke bare landets ledende skjønnlitterære forlag, det er et av verdens beste, kunne forlagssjef Geir Berdahl, med henvisning til en litterær agent, slå fast på forlagets pressekonferanse i august 2014.

Vel, forlaget, som er så å si heleid av Aschehoug, har i hvert fall lyktes usedvanlig godt med å utgi kvalitetslitteratur som folk er interessert i å lese. Som nevnt ovenfor kan Oktober vise til en rekke salgssuksesser, og det uten en eneste krimutgivelse. Når det i tillegg har Brageprisvinneren, Rune Christiansens Ensomheten i Lydia Ernemans liv , og Nordisk råd-nominerte Bare et menneske av Kristine Næss, må man si at 2014 var et bra år for forlaget.

En rekke andre gode bøker kan også nevnes, for eksempel Edvard Hoems Slåttekar i himmelen , kanskje årets flotteste tittel. 59 prosent av forfatterne på listen er kvinner. Forlaget hadde bare to romandebutanter i 2014, det skal ikke være lett å komme inn i varmen hos et av verdens beste forlag.

Nedslående. Oppsummert må jeg si at det er nedslående at de store forlagene med mest ressurser og størst historisk oppmagasinert kunnskap om å være nettopp romanforleggere, faktisk ikke gir ut flest norske romaner. De satser riktignok ikke isteden, men i nesten like stor grad på krim som på romaner. Dette er heller ikke bøker som skriver og selger seg selv. Nå er Oktober, Tiden og Samlaget og noen av de mindre forlagene tydeligvis i stand til å bære arven videre. Kanskje betyr det ikke noe at Gyldendal og Aschehoug, som for et par mannsaldre siden ble forbundet med Sigurd Hoel og Sigrid Undset, for dagens bokhandlende publikum blir koblet til Nesbø og Staalesen. I den grad de som kjøper bøker, overhodet tenker over relasjonen forfatter og forlag, da. Slike tanker er næret av snobberi, nostalgi og kulturpessimisme, men spørsmålet er om sjangerens renommé er i fare når forlagene med de største musklene ikke bruker dem på romaner?

Anne Merethe K. Prinos er bokanmelder i Aftenposten og leder i Norsk Kritikerlag

Teksten er et bearbeidet utdrag av en artikkel publisert i Samtiden 1/2015. Artikkelen tar for seg norske 2014-romaner utgitt på Gyldendal, Aschehoug, Cappelen Damm, Oktober, Samlaget, Vigmostad & Bjørke, Juritzen, Tiden, Kvalshaug, Kolon og Kagge.

  1. Les også

    Et skred av bøker om 22. juli, men få av dem selger bra

  2. Les også

    Dette er toppsjefene som kan ta over Gyldendal

  3. Les også

    Gyldendal-sjefen: - Vi skal bli den aktøren utenfor Amerika som møter Amazon best

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Arve Juritzen: - Bokbransjens store forbannelse er at noen få aktører kontrollerer hele verdikjeden

  2. KULTUR

    Fire forlag får kjempebot for ulovlig samarbeid

  3. KULTUR

    Konkurransetilsynet varsler milliongebyr til fire forlag

  4. KULTUR

    Nå har bok-miniputten snart vokst forbi giganten Aschehoug

  5. KULTUR

    Åsne Seierstad nominert til årets Bragepris.

  6. KULTUR

    «Gleden med skjeden» kan vinne Brageprisen i år