Kultur

Islamkritikk fra Adonis, Syrias store poet

Adonis mener IS vil bli slutten på islam. Den aldrende nobelpriskandidaten evner fortsatt å provosere.

Adonis ser på IS som en tilbakevending til "villmannslivet". Det tror han ikke verden vil akseptere.
  • Ingunn Økland
    Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

Anmeldelse av Vold og islam av Adonis (Solum forlag)

Han er 86 år og ser ut som en mild og ærverdig herre. Men Adonis evner fortsatt å provosere. Det vakte forargelse blant flere arabiske intellektuelle da han i februar mottok en tysk fredspris.

Hvem er denne mannen som aldri blir lei av å skape splid? Hva kan han lære oss om borgerkrigen i Syria?

Sensur og flukt

Han heter egentlig Ali Ahmad Said Ashbar og ble født i en fjellandsby i provinsen Latakia i 1930. Han begynte å bruke pseudonymet Adonis fordi han som ung sosialist ble sensurert i hjemlandet.

Etter et fengselsopphold i 1955 flyktet han først til Libanon og deretter til Frankrike.

Nobelprisen?

Adonis har lenge vært regnet som en sterk kandidat til Nobelprisen i litteratur. Han var en sentral figur i moderniseringen av den arabiske poesien på 1950-tallet. Den store diktsyklusen Mihyras sanger (1961) regnes som hovedverket, og er oversatt til norsk av Halvor Roll.

«

Les også

Du, din blasfemiske slyngel!» Les om 4 religionskritiske forfattere

I dag utkommer den norske oversettelsen av samtaleboken Vold og islam . Det er den marokkanske professoren Houria Abdelouahed som intervjuer Adonis om islam og utviklingen i Syria.

Samtalen er både springende og repetitiv, og Abdelouahed er for sin del fiksert på å tolke islam i psykoanalytiske termer. Hun er selv psykoanalytiker. Adonis har i større grad et historisk innenfra-perspektiv på regionen. Det oppleves mer relevant.

Les også denne:

Les også

Bernt Hagtvet: - Terroren kan gjøre at vi selv undergraver demokratiet

Truet på livet

Adonis åpner friskt med særdeles negative karakteristikker av den arabiske våren. Han mener den ble ledet av religiøse grupperinger uten en adekvat forståelse av sivile rettigheter og institusjoner.

Dette er et syn som lenge har gjort Adonis omstridt, i 2012 ble hantruet på livetav islamistiske elementer i den syriske opposisjonen. Han blir jevnlig anklaget for å være både for positiv og for negativ til president Bashar al-Assad.

I Vold og islam utdyper han kritikken av den arabiske våren. Men fremfor alt er samtaleboken et sviende oppgjør med den religionen han selv er oppdratt i.

Les også

Hege Storhaug mener ekstrem islam truer Norge. Her er hennes forslag for å stoppe det.

Innovatørene var imot religion

— Det har bestandig eksistert nytenkning i den arabiske og muslimske verden, sier Adonis, og trekker frem en lang rad av matematikere, poeter, musikere og filosofer. Han hyller innovatører av begge kjønn. Men han tar et sterkt forbehold:

— Sant å si var de ikke muslimer i ordets tradisjonelle betydning. De fleste slike innovatører var «imot den offisielle religionen».

Adonis vil derfor ikke tilkjenne islam den høykulturelle epoken (750-1250 e. Kr.), som blir skildret i eksempelvis Sultans of Science , en utstilling som gikk verden rundt for et par år siden og ble vist på Teknisk Museum i Oslo.

Elefanten i rommet: Elefantvannuret til al-Jazari fra 1200-tallet

Erik Newt anmelder utstillingen:

Les også

Det svinger av kunnskapens sultaner

Hvorfor finner vi ikke en eneste stor dikter som kan kalles troende muslim, spør Adonis retorisk. Fordi «islam gikk inn for vold, krig og erobringer fra starten av».

Vidløftige sveip

Adonis er kjent for nettopp slike vidløftige sveip. Diktsyklusen Mihyras sanger handler om Midtøstens historiske tragedier, men kan også leses som en aktuell kommentar til den syriske borgerkrigens ødeleggelser. Poeten skildrer sivilisasjoner som vokser – og går under.

— Dette kommer til å skje igjen, sa Adonis, da han besøkte Litteraturfestivalen i Lillehammer i 2012. Allerede den gang så han for seg en total ødeleggelse av hjemlandet.

I Vold og islam går han enda lenger og hevder at både Syria og islam er på vei inn i en dødskamp. Det skyldes hovedsakelig fremveksten av IS (som Adonis kaller Daesh).

Villmennene i IS

Hans kritikk av IS vil de fleste muslimer kunne slutte seg til. Det er «konsekvensanalysen» som er provokativ. For Adonis mener at IS fører islam inn i en barbarisk blindgate, som betyr slutten på hele religionen. Verden vil ikke akseptere en tilbakevending til «villmannslivet».

Men heller ikke denne utviklingen mener Adonis er særlig oppsiktsvekkende: Islams 1500 år gamle liv er ikke spesielt langt i et sivilisasjonshistorisk perspektiv.

Ubrukelige tanker?

Skal man da bare avvente undergangen og håpe at noe nytt og bedre vokser frem?

Det største problemet med Adonis som samfunnsdebattant, er nettopp hans fatalisme. Han synes å betrakte aktuelle lidelser med et temmelig distansert blikk. Vold og islam er full av generaliseringer om ikke bare islam, men arabere og Midtøsten.

Ofte er Adonis like dogmatisk som islamistene han kritiserer. Islam overføres «fra generasjon til generasjon, total og definitiv,» sier han.

Denne formen for spekulasjoner tror jeg bunner i hans selvforståelse som poet. Adonis dyrker det klassiske idealet om dikteren som sannsiger og profet. Han vitner om de ødeleggelsene han ser i et dommedagspreget språk.

Stadig færre forfattere dyrker en slik rolle som intellektuell frispiller, men den har sine fordeler. Rollen åpner for en alternativ tenkning om akutte samfunnsspørsmål. Like åpenbart har slike spekulasjoner sine klare begrensninger fordi de fremstår mest som poetiske bilder, ikke noe som kan diskuteres.

  • Les flere ferske anmeldelser fra kultur:
    Film:
Les også

- El Club: Knallgod fortelling om katolske prester

Musikk: Monica Heldal —

Les også

«En knyttneve av et album»

Teater:

Les også

  1. Hvor vil du helst dø? Hvilken kreftsykdom frykter du mest?

  2. - Selvfølgelig vil det bli fred i Syria

  3. Religionsfinansiering i Norge

  4. 4 religionskritiske forfattere

Les mer om

  1. Litteratur
  2. Syria
  3. Bøker
  4. Islam