• Er du under 20 år? Da kan du lese Aftenposten gratis i tre måneder ved å registrere deg her!

Det begynte på barneskolen. Joakim Pedersen fikk høre at han var feit. Overvektig.

For å overvinne de vanskelige følelsene, sloss han og mobbet andre. Før ungdomsskolen var det snakk om at han skulle starte på en skole med spesiell oppfølging.

– Lærerne på ungdomsskolen var forberedt på å få en sint og ustabil gutt i klasserommet, forteller Pedersen.

Så begynte han å trene.

Fikk ro av å trene

Pedersen husker fremdeles dagen han gikk inn på treningssenteret for første gang. Det var en lørdag. Han husker til og med klokkeslettet han ble sluppet inn: 14.06.

De ble raskt en gjeng gutter som løftet vekter etter skolen. Joakim var sterkest. For første gang i livet mestret han noe fysisk. Det eneste han hadde fått til før treningen, var videospill.

– Jeg ble mer stabil og kjente på roen jeg fikk av å trene, forteller han.

Joakim Pedersen er åpen om at styrketreningen gjorde noe med selvbildet hans.

– Alle setter jo pris på å få skryt, sier han.

Vant NM i benkpress

Etter en stund innså Joakim at han var blitt god nok til å konkurrere. Han ville sjekke hvor langt han kunne nå, og han ble en del av vektløftermiljøet. Det ble inngangsporten til en stabil vennekrets bestående av mennesker som lignet ham selv.

Siden den gang har resultatene kommet på løpende bånd. I desember rørte han foreldrene til tårer da han vant NM i benkpress – foreldrene som lenge var redde for hvordan det skulle gå med ham. Nå er han også tatt med på landslaget i vektløfting.

– Jeg vet at mobberne mine får med seg hva jeg gjør, sier han.

Gutter trener mer

Fjorårets Ungdata-undersøkelse viste at svært mange unge gutter trener på fritiden. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det de siste 20 årene er blitt mer vanlig for gutter å trene.

  • 85 prosent av alle gutter mellom 16 og 24 år trener minst én gang i uken. Det er en økning på 10 prosent fra 1997.
  • 73 prosent av alle gutter mellom 16 og 24 år har drevet med styrketrening. Det er en økning på 26 prosent fra 1997.

– Det har vært mer fokus på at ungdom kan dra fordeler av å starte med styrketrening tidlig. Det gjør at de blir mer robuste og mindre skadeutsatte ved trening og konkurranse i andre idretter, som for eksempel ballsport, sier Martin Norum.

Han er en ettertraktet personlig trener. Norum tror det er naturlig at mange gutter som slutter i idrettslag, ønsker å fortsette å være fysisk aktive. Ungdata-undersøkelsen bekrefter det samme.

– Da er en kombinasjon av styrke- og utholdenhetstrening hensiktsmessig. Det har mange ungdommer fått med seg, sier Norum.

Seks dager i uken møtes Patrick Ravn (18) og Torjus Østensen (18) på et treningssenter i Nydalen for å trene crossfit.
Dan P. Neegaard
De slenger seg i ringer, hopper og kaster vekter. Treningen er altoppslukende – den er blitt en livsstil.
Dan P. Neegaard
I mai er Patrick og Torjus russ. Men det blir ingen russebuss på de to guttene. De vil heller bruke 1000 kroner i måneden på trening.
Dan P. Neegaard
– Man skjønner det ikke utenfra. Man må være i det, sier Patrick.
Dan P. Neegaard

Dropper russebuss

Stadig flere unge gutter benytter seg av ekstreme dietter og styrketrening i håp om å få drømmekroppen. Men trening kan også være en inngangsport til samhold og et sunnere selvbilde.

For et år siden begynte Patrick Ravn (18) og Torjus Østensen (18) på Crossfit Oslo – de ble en del av senterets «Wolfpack». Vi møter dem på Crossfit Nydalen. De slenger seg i ringer, hopper og kaster vekter.

Å trene crossfit er blitt en livsstil.

– Du trener ikke seks dager i uken for å drikke det bort i helgene, sier Ravn.

Begge går sitt siste år på videregående. Ingen av dem har planer om å være med på russebuss i mai. De vil heller bruke 1000 kroner i måneden på medlemskap på senteret.

– Spiller ingen rolle hvem du er

Den første gangen Patrick Ravn prøvde crossfit, var han på utveksling i USA. Han hadde det tøft, men følte at problemene hans ikke ble tatt på alvor. Da han så et crossfitsenter i nærheten, bestemte han seg for å prøve. Det ble litt som å gå i terapi. Han fikk ut frustrasjon og møtte mennesker som tok vare på ham.

Begge guttene opplever det samme samholdet på Crossfit Nydalen.

– Så fort du kommer inn døren her, spiller det ingen rolle hvem du er. Du er velkommen uansett, sier Torjus Østensen.

– Jeg tror få idretter samler folk på måten som vi gjør her. Man skjønner det ikke utenfra. Man må være i det, avslutter Ravn.

Før spilte Martin Bang-Jareg (17) fotball.
Ketil Blom Haugstulen
Nå er han glad han valgte kickboksing.
Ketil Blom Haugstulen
Kampsporten har gitt ham en slags struktur i livet.
Ketil Blom Haugstulen

Struktur og disiplin

Også guttene som trener kickboksing på Oslo Fighter-klubb forteller om et sterkt fellesskap. Når de skal på grytidlig morgentrening klokken 6, er det motiverende å vite at resten av gutta skal dit.

En av fedrene Aftenposten møter utenfor lokalet, forteller at sønnen hans opplever et sterkere samhold her enn han gjorde på fotballaget. Et paradoks, mener han, ettersom kickboksing er en individuell idrett.

Martin Bang-Jareg (17) er en av guttene som tidligere spilte fotball. Han er glad for at han valgte kickboksing. Kampsporten har gitt ham en slags struktur i livet.

– Jeg vet at jeg må jobbe hardt på skolen. Jeg har ikke tid til lekser når jeg kommer hjem, sier han.