Kultur

Bokormen som fødte ordbok

Han blir glad når han finner et helt nytt ord han kan bruke. Kirkeby er fornøyd boknerd, som har viet fire år og egne penger på Den store norske bokmålsordboka.

I fire år boltret Per-Erik Kirkeby seg i bokmålsord. Resultatet er blitt en schwæær bok.
  • Lars Keilhau

105.000 ord er det blitt – 40.000 fler den forrige bokmålsboken av 2007 kunne by på. Og mange, mange har ikke har vært å finne blant stive permer før. Såkalte nyord. Ord som advokatmat, berte, råner, dumpe (slå opp med/gjøre det slutt med), balle (balle på seg) og rotbløyte (fyllekule).

— Jeg skulle fly fra Gardermoen og hørte noen si «droppe bagasjen». Aha! tenkte jeg. Ny ordbruk!

Men et nytt ord eller uttrykk kan ikke bare sprette opp og regne med at det automatisk havner i ordbokevigheten. Det må ha vært i bruk over ganske lang tid, og bevise at det ikke er en døgnflue. Dermed slapp for eksempel «Å nave» ikke gjennom Kirkeby-porten.

— Jeg ble oppmerksom på «å nave» og «naver» i fjor, og følte meg usikker på om det burde inkluderes. Som tommelfingerregel vil jeg si at usikkerhet er en indikasjon på at et ord ikke skal tas med.

Nyord må oppfylle tre krav for å falle i nåde hos forfatteren:

  • Frekvens. Ordet bør være relativt ofte i bruk.
  • Varighet. Et ord bør ha vært i bruk i minst to år.
  • Bruk. Uttrykket/ordet bør benyttes både muntlig og skriftlig.

Reddet av nettet

Putt alene har forfatteren sittet, omgitt av publiserte ordbøker, internett, aviser og fars orddatabase. Fra morgen til kveld, og gjerne helger attåt. Bokstav for bokstav ble ordboken bygget.

Slikt krever at man er huleboer eller har en usedvanlig tålmodig partner. Kirkeby er så heldig at han har det siste.

Det hele startet imidlertid med en gedigen skuffelse. Forlaget han befant seg på, og som hadde publisert hans norsk-engelske ordbøker, viste besynderlig liten interesse for bokmålet. I bokform.

Men reddende engler eksisterer ennå, og denne gangen kom den fra internett: Det digitale ordbokfirmaet iFinger slang 350.000 kroner på bordet. I tillegg tro Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) til med et stipend på 150.000.

Var det nok? Nei.

- Jeg har tatt 200.000 kroner av egne midler hvert år for å få til dette, sier Kirkeby.

Til sammenligning fikk den engelske forfatteren Mark Lewisohn 1,2 millioner engelske pund for å skrive 5000 sider om The Beatles. Altså godt over 10 millioner kroner.

Nå håper Kirkeby at boksalget skal kaste litt av seg. For nordmenn er et ordinteressert folkeslag. Vi hev oss over Norsk etymologisk ordbok som kom i fjor, så hvorfor skulle vi ikke gjøre det samme med denne? Om ikke annet av nysgjerrighet?

Ikke døgnfluer

Men altså – hvordan blir man noe så spesielt som ordbokforfatter? i Per-Erik Kirkebys tilfelle har det sin svært naturlige forklaring: Pappa Willy var ordmann på sin hals, og ga ut en rekke engelsk-norske ordbøker. Ikke det at sønnen egentlig hadde planer om å gjøre det samme, han ville aller helst bli forfatter.

- Jeg var veldig i opposisjon, men samtidig var jeg bokorm. Leste Bjørneboe, Hamsun, Kai Skagen. Jeg skrev poesi, og har også gitt ut en diktsamling.

Men så, på midten av 1990-tallet, da faren hadde pensjonert seg og tilbrakte mesteparten av året i Tanzania, kom Per-Erik på besøk. Willy Kirkeby holdt på med en engelsk-swahili ordbok, og lurte på om avkommet var interessert i å samarbeide om en revisjon av Stor norsk-engelsk ordbok.

Og så ble Kirkeby den yngre ordfrelst.

Bokmål og riksmål

Likevel – hvor festlig er det egentlig å sitte og grave i ord i fire år?

- Små og store åpenbaringer hver eneste dag! utbryter Kirkeby. Likevel medgir han en ganske så stor lettelse over at arbeidet endelig ferdig.

Den store norske bokmålsordboka er på 1879 sider. Men det er småtterier mot den seks bind svære Norsk riksmålsordbok : 5021 sider. Er det virkelig så mange flere ord på riksmål enn på bokmål? Og hva er egentlig forskjellen på de to?

Kirkeby trekker litt på skuldrene. Lar seg ikke vippe av pinnen, nei.

— Det er nok ikke så mange fler – riksmålsordboken er vel lagt opp litt annerledes, blant annet i format. Bokmål er det folk flest bruker, riksmål er mer konservativt. Dessuten har jeg i hovedsak latt riksmålsformen stå først, som eksempel megler/mekler.

- Til slutt: Har du et favorittord du liker å smake på?

— Nei! Jeg er troløs når det gjelder ord, alle er interessante, og for meg representerer de små betydningsuniverser.

- Jeg har ikke ord!

Les også:

Les også

To ordbøker i kamp

Les også:

Les også

  1. Murstein for «språknerder» vant Brageprisen

  2. Les også: 2,5 kilo om norske ord