- Denne kulturkampen hadde vi i Danmark for ti år siden

Danskene samlet sammen en kanon til vern mot muslimsk kultur. Den ble stående og støve ned.

Avisen Politikens kulturredaktør Anita Bay Bundegaard kjenner godt igjen argumentene som nå dukker opp i den norske debatten om hvorvidt norsk kultur trues av innvandringen.

— Det høres ut som om dere har fått den samme debatten som vi har hatt de siste ti årene, men som er i ferd med å forstumme i Danmark. En såkalt «kulturkamp» som hos oss har vært anført av Dansk Folkeparti, men som også den borgerlige regjering aktivt gikk inn i. De innførte blant annet «kulturkanoner» så ingen skulle være i tvil om hva som var god, dansk kultur, sier Bundegaard.

Samlet det danske i én liste

Den danske regjeringen satte i gang syv ulike «kanonutvalg» for å peke ut en liste over de essensielle verk i Danmarks kunst- og kulturarv, lansert av daværende kulturminister Brian Mikkelsen høsten 2004. Det resulterte i 2006 i en liste over 108 verker innenfor ni kunstarter.

Den statsiniterte kulturkanonen ble samlet på eget nettsted og utgitt i bokform. Flere av dem som ble viet en plass i kanonen, deriblant danske musikeren Kim Larsen, tok imidlertid avstand fra kanonen. Danskene selv var heller ikke særlig interessert.— Det viste seg at kulturkanonene primært ble stående og samle støv, og ikke ble tatt i bruk aktivt, sier Bundegaard.

Her finner du den danske kulturkanonen

Hun viser blant annet til at den tidligere kulturminister Brian Mikkelsen åpenlyst ønsket å bruke kulturkanonen mot muslimsk kultur i Danmark.

— Han uttalte blant annet i 2005, at han så kulturkanonen som et vern mot «En middelalderlig muslimsk kultur som aldri blir like gyldig her hjemme som den danske kultur, som nå en gang har grodd frem på det gamle jordstykket mellom Skagen og Gedser.»

- Hva er grunnen til at denne debatten nå har stilnet i Danmark?

— Den nye regjering har ikke det samme fiendebilde og ikke samme dagsorden med å bruke kultur som et politisk instrument som skal avgrense og definere mennesker med en annen religion, rase eller nasjonalitet. Forsøket på å innskrenke det nasjonale fellesskap i Danmark ved hjelp av en kulturkamp har til dels lykkes og får stadig gehør i en del av befolkningen.

- Norge trenger input

Åsa Linderborg, forfatter og kulturredaktør i Aftonbladet, kjenner imidlertid ikke igjen konfliktnivået i norsk debatt fra svensk offentlighet.

— Men Sverigedemokratene prater hele tiden om hva som er typisk svensk: «Trasmattor» (filleryer), kjøttboller og bondekultur. Det synes de er svensk. Men dette er på ingen måte noe stort spørsmål i Sverige, og absolutt ikke på høyeste politiske nivå, sier Linderborg. - Sett utenfra, hva synes du er norsk kultur?

— Da tenker jeg på alle litteraturfestivalene dere har, der jeg har møtt forfattere fra hele verden. Og på mat! Jeg er ofte i Oslo, og noen av de beste restaurantene finnes der, med mat fra hele verden. Og så tenker jeg på Ibsen, så klart, Nationaltheatret, Vigeland. Samtidig vil jeg trekke frem den kulturradikale forfattergenerasjonen der har i Norge, med Dag Solstad og flere som har problematisert norsk etterkrigstid. Norge er så interessant kulturelt, dels veldig nasjonalkonservativt, men samtidig med en fantastisk kulturradikal tradisjon. Litteraturhuset i Oslo synes jeg er Europas beste, med så mange interessante samtaler – jeg elsker det.

- Vil noe av dette bli truet av innvandringen til Norge?

— Nei, det tror jeg virkelig ikke. Jeg tror heller Norge behøver litt kulturell input fra sine nye nordmenn.

Les også:

Trenger vi en norsk kulturkanon? Hva bør den i så fall inneholde? Diskuter i kommentarfeltet.