Ingen bransjer vil forbli uberørt av den teknologiske revolusjonen
Den teknologiske revolusjonen favoriserer selskaper som investerer massivt i algoritmer, data og infrastruktur. Det er dårlig nytt for store deler av norsk næringsliv, for ingen bransjer vil forbli uberørt.
Vi står midt i det. Vi er så tett på, at det er vanskelig å se: Men endringene er dyptgripende. De skjer i et enormt tempo. Det dreier seg om en konseptuell endring, et sosiologisk skifte, en klasebombe som blåser fra hverandre hvem vi er, hvordan verden er organisert, hvordan vi ser oss selv og hvordan vi lever.
Slik beskriver Katharine Viner, sjefredaktør i The Guardian, den digitale revolusjonen vi er inne i.
Står vi midt i en revolusjon?
Stemmer hennes virkelighetsforståelse? Står vi midt i en revolusjon, eller er det digitale skiftet kun et teknologiskifte på linje med oppfinnelsen av telefonen?
Forskningsstiftelsen SINTEF publiserte nylig en rapport om effekter av teknologiske endringer. Konklusjonen er at automatisering og digitalisering transformerer nesten alle sektorer i nærings— og arbeidslivet fremover, og at det haster for Norge å ta grep.
Rapporten er interessant og viktig lesning. Formålet er å beskrive de viktigste teknologitrendene og deres potensial til å endre verdikjeder og skape nye forretningsmuligheter. Hovedfokuset er på robotisering, nanoteknologi og big data.
- I januar kommer noen av verdens største teknologistjerner til Aftenpostens konferanse om teknologi og fremtidens arbeidsliv!
Selskaper som Google favoriseres
Rapporten er godt egnet til å forklare hvordan ny teknologi utfordrer, men samtidig åpner for nye muligheter. Den er mindre god hvis hensikten er å gi en fullgod beskrivelse av de viktigste teknologitrendene som møter norske bedrifter.
Årsaken at den ikke berører en av de kanskje sterkeste mekanismer i dagens teknologimarked; nemlig at dagens digitale landskap driver frem, ja, til og med favoriserer selskaper som investerer massivt i algoritmer, data og infrastruktur.
Forfatteren Om Malik skriver godt om dette i The NewYorker, og bruker Google som eksempel. Opprinnelig konkurrerte Google med Yahoo, men selskapet forsto tidlig tre viktige ting:
1) Internett kom til å vokse eksponentielt, altså med tilnærmet samme prosent over tid.
2) Tjenester ville utvikles mer effektivt hvis de var basert på algoritmer, dvs. at gitt at et sett med operasjoner følges, så vil det gi et bestemt resultat.
3) Det å eie infrastruktur selv, ville være et viktig konkurransefortrinn.
— Norge må tillate at nye selskaper som Uber får lov til å etablere seg, sier Andrew McAfee, en av verdens mest innflytelsesrike IT-guruer.
Dette skjer når robotene overtar jobbene våre
Jo flere brukere jo bedre resultat
Infrastrukturen — nettverk, lagring og PCer - gjorde det mulig for Google å crawle eller søke seg gjennom hele nettet, og liste ut søkeresultater til lav kostnad. Og etter hvert som Google tjente penger, investerte de i enda bedre infrastruktur.
Jo mer folk søkte, desto mer data gav de til Google. Dataen bidro til å gjøre indekseringen bedre, smartere, raskere og etter hvert også mer personlig.
Google ble større, Google ble bedre, og det igjen, gjorde Google enda større. Dette forklarer hvorfor Malik mener at Google " is a winner that has taken it all ".Facebook er et annet selskap han viser til. Selskapet drives frem av det som kalles nettverkseffekt – at verdien av et produkt øker med antall mennesker som bruker det, altså at verdien av Facebook øker dersom vennene dine også er der.
Facebook får ytterligere drahjelp når nettverkene blir bedre og smarttelefon får utbredelse. Men Facebook forstår også at dersom de virkelig skal tappe inn i folks mobilavhengighet, må de berike forretningsidéen. Det er denne loopen av algoritmer, infrastruktur, penger og data, som gjør Facebook til et winner-takes-all-selskap, mener Malik.
Bordet dekkes for globale monopolaktører
Google og Facebook er ikke alene. Selskaper som Uber og kanskje også Airbnb bærer mange av de samme kjennetegn. Også de satser tungt på algoritmer, data og infrastruktur. Uber har lært av Facebook og har skaffet til veie en enorm startkapital, og bruker den som komparativt fortrinn. Med kapital tilsvarende 120 milliarder norske kroner kan Uber oversvømme ethvert marked med Uber-biler.
Winner-takes-all-doktrinen lot seg aldri realisere fullt ut i det analoge markedet, ei heller fikk den blomstre fritt i internettets tidlige dager. Men i dagens marked er det mye som tyder på at teknologi, infrastruktur og rammevilkår favoriserer, og stimulerer til en utvikling i retning av globale digitale monopolister.
Alle markeder er utsatt
Nå havner muligens ikke norsk næringsliv på rygg av at et søkeselskap, et sosialt nettsted, et taxiselskap og en soveromstilbyder blir globale monopolaktører.
Men Uber er ikke et taxiselskap. Uber er også i fraktbransjen, selskapet investerer tungt i selvkjørende biler, og de ansatte nylig sjefen for Google Maps. Og Google er langt mer enn et søkeselskap: Google er et kartselskap som i likhet med Uber investerer i selvkjørende biler. Google er på full fart inn i forsikringsbransjen. Og Googles NEST tar snart sluttbrukerne fra norske kraftselskaper.
Den virkelig store utfordringen med de globale digitale plattformselskapene, er at infrastrukturen de besitter gjør at det er enkelt for dem å gå inn i ethvert lokalmarked.
Markedsplasser som tradisjonelt har vært preget av lokale aktører, kan enda enklere betjenes av generiske økosystemer. Og dataene, infrastrukturen og det etter hvert enorme brukervolumet som selskaper som Google og Facebook sitter på, gjør at kostnaden ved å utvide til stadig nye forretningsområder blir lav, og den potensielle gevinsten enorm.
Dermed snakker vi ikke bare globale digitale monopolister, vi snakker globale digitale megamonopolister . Og paradokset er at selskapene drives frem av hver enkelt av oss: dominansen til for eksempel Google er selvforsterkende; det er dominansen som gjør selskapet nyttig for oss.
Snur også analoge bransjer på hodet
Frem til nylig var det særlig mediebransjen som merket konkurransen fra de globale plattformselskapene Facebook og Google. Men med utbredelsen av smarttelefonen ser vi en endring. Bransjer som tidligere ikke er ansett som spesielt digitale utsettes for disrupsjon, verdikjeden forstyrres, for med teknologi som kjerne, og app som tilnærming snur selskaper som Uber og Airbnb, analoge bransjer på hodet. Dette vil vi se mer av – for fra nå av er alle i software-bransjen.
Aftenposten inngår i Schibsted-gruppen og også for Schibsted utgjør algoritmer, data og infrastruktur et kjerneelement i strategien.
Men hodepinen for oss som allerede konkurrerer mot de globale digitale monopolistene er at utviklingen går så fort at verken politikere, regulatorer eller forskerne får den med seg.
For hvordan skal Aftenposten konkurrere mot Facebook Instant Articles, hvordan skal TV2 Sumo konkurrere mot Netflix og hvordan skal DNBs Vipps hevde seg mot Apple Pay?
Ja, dette er en revolusjon — og vi står midt i den.
Anette Mellbye er administrerende direktør i Aftenposten Mobil og skiver om teknologi og trender. Følg henne på Twitter her: @anetteme
Les flere saker om hvordan teknollogien endrer samfunnet og arbeidslivet
Ny Sintef-direktør Alexandra Bech Gjørv:
- Snart kan frisørene overlate hårvask til roboter
NHO-direktør Kristin Skogen Lund:
- Høyre må snakke med Arbeiderpartiet, og så må de holde hverandre i hendene og hoppe ut i det sammen
Intervju med Andrew McAfee her:
I januar kommer noen av verdens største teknologistjerner til Aftenpostens konferanse . Meld deg på her
