Kultur

The Weeknd: Melankolsk dekadens

En polert utgave av The Weeknds suksessoppskrift, med både opp- og nedturer.

  • Eivind A. Westad Stuen

Vår vurdering:

4 av 6

Noe av materialet blir for likt og intetsigende, men når Weeknd virkelig leverer, er det verdt det, mener vår anmelder. Foto: DANNY MOLOSHOK

Abel Tesfaye har tatt skrittet inn i popstjernerekkene i løpet av det siste året. Han har fått større eksponering enn noen gang før, blant annet via soundtracket til den angivelig erotiske 50 Shades of Grey -filmen, og samarbeid med celebre navn fra popindustrien. Med andre ord er han for alvor i ferd med å bli tatt inn i den kommersielle varmen. Dette har naturlig nok økt budsjettet, noe som høres på hans ferske tredjealbum.

Røffe gitarhyl og tunge beats

The Weeknd har her økt produksjonsverdien, og rettet fokuset mot kvalitetene som gjorde prosjektet stort i utgangspunktet. Første låt ut er «Real life». Den åpner med røffe gitarhyl, før den typiske Weeknd-stilen tar over, med tunge beats og minimalistiske melodielementer. Den lett gjenkjennelige vokalen driver repetitivt over musikken. Tesfayes stemme har likheter med Michael Jacksons legendariske hyl, men med en slappere, mer monoton fremføring som matcher det musikalske bakteppet.

Refreng for rockefoten

Andrelåten «Losers» holder seg til The Weeknd gjør best, nemlig ekspansiv R'n'B, som veksler mellom hard rytmikk og rolige pianodrevne partier. Produsent Illangelo, som arbeidet på Trilogy , er her tilbake, og viser at det fremdeles er mer å hente fra samarbeidet. Han hjelper også til på «The Hills», albumets første singel, og et av høydepunktene. Den er nedstrippet og røff, og beveger seg sakte fremover mot det forløsende bassdroppet på refrenget. «Can't feel my face», annensingelen, er en annen låt som stikker seg ut. Den er mer funky enn noe The Weeknd har gjort tidligere, med et refreng som burde få i gang rockefoten til selv den mest ihuga skeptiker. Naturlig nok også hans første topplassering på Billboard-listen.

Sårbar og ensom bak fasaden

Tesfaye spiller fremdeles på ideen av seg selv som en «bad boy», noe som kan bli slitsomt i lengden. Samtidig reflekteres imaget i en melankolsk type tomhet i musikken hans bak fasaden virker han sårbar og ensom. Slik sett har han arbeidet frem en interessant nisje. Til tider går allikevel formelen litt for mye på tomgang, som på «Acquainted», en sang som forsvinner i mengden av mer eller mindre identiske poplåter som kommer for tiden. Den lyder uinspirert, og noen hakk for glatt. En slags heismusikk for mennesker som bruker ord som «swag» og «yolo» uten et snev av ironi.

Hør ukens spilleliste:

Les også

15 låter du ikke bør gå glipp av denne uken

Duett med Lana Del Rey

Nevnte 50 shades-melodi, «Earned it», er også med her. Strykere overtar for en liten stund det stort sett elektroniske lydbildet, uten at det gjør låten spesielt interessant. Derimot avslutter albumet med to godbiter: Duetten «Prisoner» med Lana Del Rey og ambisiøse «Angel». Førstnevnte gjør en stilig, avmålt kombinasjon av de to sangernes livstrette holdninger, mens sistnevnte tar ut det siste kruttet i en grand finale hvor Weeknds minimalisme byttes inn i mer svulstige toner.

En evne til å grave frem gullet

Noe av materialet blir for likt og intetsigende, men når Weeknd virkelig leverer, er det verdt det. Han har en evne til å grave gull ut av de mest generiske låtstrukturer. Selv om ikke alle sporene fungerer like bra, er dette fremdeles en skive som viser nye sider ved flere lytt.

Les flere ferske plateanmeldelser:

Les også

Miley Cyrus: Senk skuldrene og dropp forutinntatte holdninger

Trenger du tips til nye TV-serier?

  1. Les også

    Fortsatt verdens største kultband

Les mer om

  1. Anmeldelse
  2. Musikkanmeldelse
  3. Musikk
  4. Elektro

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Nytt album: God balansekunst fra Gundelach

  2. KULTUR

    Nytt album: Ypperlig igjen fra Kendrick Lamar

  3. KULTUR

    «Og selvfølgelig ballonger. Det blir ikke fest uten ballonger»

  4. KULTUR

    Karpe Diem på OverOslo: Konger på hjemmebane

  5. KULTUR

    Nytt fra Nick Cave: «Følelsene her er tyngre enn de mest beinharde riff»

  6. KULTUR

    Dette er musikken du kan se frem til i høst