Fra glemselens skygge, trer popstjernen Trond Granlund igjen inn på scenen

Nok en viktig brikke i norsk pops historie er igjen fysisk tilgjengelig.

Trond Granlund var i sin tid en av landets store popstjerner. Det er stor forskjell på denne krølltoppen med sixpence og dagens styla popartister. Men musikken har sin sjarm og kvaliteter.

Når Trond Granlund synger låten «Driftin’» fra 1983, på albumet med samme navn, og duopartneren Marius Müllers stemme og gitar kommer inn i lydbildet, viser det denne boksens berettigelse. Det er mange slike øyeblikk. Små musikalske perler, sanger som har vært fraværende for nye lyttere, og som igjen er tilgjengelig.
Granlund var lokalhelten som ble popstjerne, og siden en av våre mest jordnære og respekterte roots-artister. Men akkurat nå: I denne boksen med blanda drops er godbitene ekstra gode å sutte på.

Trond Granlund var, slik jeg har forstått, litt lunken til hele prosjektet, men har snudd og er nå entusiastisk med på notene. Det er faktisk hans tilhengere og fans som har finansiert det hele gjennom fenomenet crowdfunding. Det forteller litt om mannens popularitet.
Etter å ha hørt gjennom disse platene, nikket gjenkjennende til noe, latt meg overraske, tenkt «denne så jeg ikke komme» og ristet litt på hodet over noe annet–sitter jeg igjen med et lite smil om leppene. Dette var gøy, hukommelsen og mine fordommer fikk en knekk.
Vi har en tendens til å nedvurdere fortidens norske popmusikk. Den var liksom ikke på høyden med utlandet. Hva så? Alt henger sammen med alt, og uten folk som Trond Granlund, som elsker det de driver med, ville kanskje ikke norsk populærmusikk vært der den er i dag. Og vår mann ville heller ikke kunnet glede seg over denne boksen, hvis han ikke hadde hatt musikk svært mange setter pris på.

Les hele saken med abonnement