Kultur

Mer trusler og netthat mot norske journalister

Aina Landsverk Hagen har spurt journalister og redaktører om sjikane og trusler. 6 av 10 opplever det som et demokratisk problem at mange blir utsatt for dette jevnlig. Foto: Jan T. Espedal

Nesten halvparten har opplevd hets, sjikane eller trakassering, mens én fjerdedel har opplevd trusler.

  • Robert Hoftun Gjestad
    Robert Hoftun Gjestad
    journalist

Antallet er høyere nå, enn for to år siden. Utviklingen beskrives som et demokratisk problem.

— Dette handler mye om e-poster, telefoner og ting som skrives i kommentarfelt, men også fysiske møter mellom folk. Det er vanskelig å beskrive hvorfor omfanget av hat og trusler er økende, men det vi vet er at kanalene for å sjikanere er blitt så mange, mange flere. De som ytrer seg offentlig om spesielle triggertemaer, som innvandring, feminisme, netthets og religion, blir bombardert fra alle kanter, sier seniorforsker Ania Landsverk Hagen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Denne uken kommer hennes bok Meningers mot - netthat og ytringsfrihet i Norge. Der har hun har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle landets organiserte journalister og redaktører, og har i tillegg dybdeintervjuet bloggere, journalister og redaktører.

Sammenlignet med en nokså lik undersøkelse gjort av AFI i 2012, ser det ut til at omfanget av både hatytringer og trusler er økende. Det samme omtales i den ferske rapporten Hatytringer og hatkriminalitet , levert av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Er et demokratisk problem

Dette er noen av hovedfunnene i Meningers mot :

  • Nesten halvparten av norske journalister og redaktører sier de er blitt utsatt for sjikane, hets, krenkelser eller trakassering det siste året. 43 prosent blant menn, 44 prosent blant kvinner.
  • Én fjerdedel sier de er blitt truet. 27 prosent menn, 23 prosent kvinner.
  • De som virker mest utsatt er unge kvinner med minoritetsbakgrunn, og spesielt om de har vært på TV.
  • Nettmobberen er i overveiende grad menn i alderen 35-50 år.
  • Kun 8 prosent oppgir at de har anmeldt sjikane eller trusler til politiet. I halvparten av disse er sakene blitt henlagt.
  • 1 av 5 med erfaring fra sjikane, trusler eller vold oppgir at de føler seg kneblet.
  • 6 av 10 journalister og redaktører opplever omfanget av sjikane og trusler som et demokratisk problem.

I undersøkelsen fra 2012, var prosentandelen både for hets og sjikane og for trusler noe lavere.

— Det vi ser er at truslene i hovedsak kommer fra personer som formidler konspirasjonsteorier, dernest er det rasistiske holdninger, anti-feminisme og religiøs ekstremisme som preger hetsen og truslene. Litt overraskende er det ganske likt blant menn og kvinner når det gjelder hvor mange som mottar sjikane. Hovedforskjellen er at dette for kvinner ofte i tillegg er seksualisert, noe som gjør grensene mellom sjikane og trusler mer uklare, sier Aina Landsverk Hagen.

Skaper «ytringsskader»

I sin bok legger hun stor vekt på den første gangen en journalist eller redaktør selv opplever sjikane eller trusler som alvorlig eller betydningsfullt, ubehaget som følger med, og hvordan dette blir håndtert av den enkelte og vedkommendes redaksjon.

Nær 9 av 10 spurte oppgir at det ikke finnes nedskrevne retningslinjer for å håndtere dette i deres redaksjon. I boken brukes ofte begrepet «ytringsskader».

— Man nok må innse at hets og trusler er noe vi ikke kan få fullstendig bukt med, det vil alltid være der til en viss grad. På kort sikt må man gjøre noe for å redusere ytringsskadene, slik at journalister ikke velger å vinkle om eller dempe saker for å unngå hets eller trusler. Etter 22. juli har store redaksjoner som Aftenposten, VG, Dagbladet og NRK fått slike kompensatoriske tiltak mer på plass, men dette gjelder definitivt ikke for alle. Mange sier at de føler seg helt alene. Det har lenge vært slik at dette er noe journalister «må tåle», men slik er det jo ikke, sier Hagen.

— Effekten av slike ytringsskader vil være at journalister velger å droppe og skrive om enkelte tema de kjenner godt, fordi belastningen blir så stor. Og i ytterste konsekvens at noen slutter eller velger å ikke bli journalister i det hele tatt.

Journalistenes eget ansvar

Til slutt sparker seniorforskeren også tilbake til journalist- og redaktørstanden selv, fordi alle har et ansvar for klimaet i spesielt nettdebatter.

— Man må klare å lage sosiale normer i det digitale rom, slik vi har klart å lage det i det offentlige, fysiske rommet. Dette handler om ansvarliggjøring, og ikke sensur. Her må spesielt redaktørene gå en runde med seg selv om hvilke ord og uttrykk som brukes på trykk, i kommentarfelt og på Facebook, sier Aina Landsverk Hagen.

— Er det for eksempel lurt å kalle et kommentarfelt for «kloakk», eller de som hetser for «troll»? Mange som skriver sjikanerende meldinger i kommentarfelt sier ofte at «journalistene er ikke noe bedre selv», og i noen tilfeller har de dessverre rett.

- Deprimerende resultat

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås sier at han ikke hadde trodd at så mange journalister og redaktører opplever trusler og sjikane, og reagerer spesielt på at 1 av 5 sier seg kneblet.

— Det svarresultatet er spesielt deprimerende, fordi terskelen blant journalister for å omtale seg selv som kneblet bør være svært høy. Men jeg har snakket med både offentlige debattanter og redaktører med høy profil som sier at trusler virker på dem på en eller annen måte, enten de vil eller ikke. Det skremmende med trusler er at når volumet blir stort, skal man være veldig sterk for å takle det, sier Åmås.

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås. Foto: Signe Dons

Som aktiv debattant i en årrekke har han selvsagt også opplevd hets og trusler.

— Trusler skaper reelt ubehag og frykt, og jeg er spesielt bekymret for dem som står utenfor de store redaksjonene, de helt frie stemmene. I vår intense og uredigerte sosiale medier-virkelighet er folk som deltar offentlig mer utsatt enn noen gang, men jeg håper at dette ikke får negative konsekvenser på sikt. Håpet er at politiet tar dette på alvor, og ikke bare henlegger anmeldelser. Det samme gjelder medienes organisasjoner, som må ta disse nye tallene på største alvor, sier Knut Olav Åmås.

Vanskelig å bevise

Kommende mandag er det Pressefrihetenes Dag. Der skal blant annet postdoktor og jurist Anine Kierulf diskutere blasfemi, ytringsfrihet og pressefrihet. Også Kierulf reagerer spesielt på at mange føler seg kneblet.

Postdoktor og jurist Anine Kierulf. Foto: Aas, Erlend

— Enhver trussel i forlengelsen av en ytring er så klart et demokratisk problem. Dette er en åpenbar utfordring for samfunnet og ytringsfriheten, og at en del sier at de føler seg kneblet er spesielt nedslående. Juridisk sett er trusler utenfor den beskyttede ytringsfriheten, og dermed forbudt fordi de er egnet til å stilne stemmer. Problemet er at spesielt muntlige trusler ofte er vanskelig å bevise, og at man har for lite statistikk over antall trusler, sier Anine Kierulf.

— Det opplagte her er i alle fall at flere anmelder truslene de blir utsatt for, slik at mørketallene blir færre, og at dette igjen kan føre til flere saker der noen faktisk blir dømt for trusler mot journalister.

Les også

- Facebook er en pøl av hat og forakt