Kultur

– Kvinnehets skaper skjev samfunnsdebatt

Menn styrker posisjonene sine, mens kvinner vegrer seg for å delta i den offentlige debatten, mener høyrepolitiker.

- Drapstrusler og sjikane mot kvinnelige debattanter er ikke et kvinneproblem, det er et samfunnsproblem, sier Heidi Nordby Lunde aka VamPus. FOTO: TONE GEORGSEN
  • Cathrine Elnan
Les også

Trollene sprekker ikke

«Du trenger en skikkelig omgang», «Bare dra til byen og bli voldtatt av en neger du» og «Jeg vet hvor du bor.»

Disse meldingene fikk Torgrim Eggen til å reagere. De sjikanøse truslene var ikke myntet på ham selv, men til kvinnelige samfunnsdebattanter.

I VG-kronikken Menn som hater kvinner skriver han om et demokratisk underskudd som følge av den grove hetsen som kvinnelige meningsytrere blir utsatt for. Viktige og nødvendige stemmer blir trakassert til taushet, mener han.

Høyrepolitiker Heidi Nordby Lunde, kjent under bloggenavnet VamPus, har mottatt både drapstrusler og grov seksuell sjikane på mobilen sin. Hun mener det er problematisk når kjønn blir en så åpenbar faktor i debatten, og at mange kvinner trekker seg ut av debatten på grunn av trusler.

– Samtidig som man ønsker flere kvinner og mer bredde i debatten, så er det mange som skygger unna. Vi mangler kvinner fra akademia og næringslivet som vil uttale seg. Jeg vet om flere som slutter å svare på pressehenvendelser fordi de ikke synes det er verdt det. Samtidig får menn en bedre mulighet til å posisjonere seg: de får muligheten til å skrive bok og styrke stillingene sine, sier Nordby Lunde.

Det skaper konsekvenser. Ikke bare for kvinnene, men for hele offentligheten.

– Dette er ikke et kvinneproblem, det er et samfunnsproblem. En skjev samfunnsdebatt vil påvirke politiske problemstillinger, og det vil også påvirke menn. Jeg tror ikke menn synes det er greit at deres likeverdige partnere må leve med beskyttelse for å kunne delta i offentlig debatt.

Universitetsavisa har også omtalt problemet. De skriver om flere forskere som trekker seg unna samfunnsdebatten på grunn av gjentatte drapstrusler.

Mer oppdragelse

Førstekonsulent Kristian Bjørkelo ved Universitetet i Bergen mottar jevnlig trusler. Han har fulgt de høyreekstreme nettdebattene en årrekke og skrevet hovedoppgave om nynazister.

Bjørkelo mener det trengs mer oppdragelse.

– I saken som Eggen omtaler så er det ikke et spørsmål om å diskutere fakta. Det er ikke innholdet som er støtende, det er formen. De trenger mer oppdragelse enn motargumenter. De trenger irettesetting.

Hvordan skal man få til det?

– Det er et komplisert spørsmål. Det fins ingen enkle svar. Å ty til floskler som «troll som sprekker i solen», hjelper ikke. Det er ikke så enkelt som at hvis meningene kommer fram i lyset, så forsvinner de.

– Debatt hjelper ikke

I går skrev Høyrepolitiker og medredaktør i Minerva, Fredrik Wang Gierløff, om trollene som ikke sprekker i solen. I kronikken skriver han blant annet at det ikke er i tråd med fakta at mer opplysning og mer debatt kan ta knekken på radikale meninger.

Selv om hets mot kvinnelige meningsytrere går utenfor det han omtaler i kronikken, mener han at problemet synliggjør det faktum at debatt ikke nødvendigvis hjelper.

– Det illustrerer at ikke alle nettdebattanter er mottagelige for å endre oppfatninger, eller i det hele tatt lytte til motargumenter fra dem man allerede misliker, sier Gierløff til Aftenposten.

– Det jeg er opptatt av, og litt skremt av, er hvordan psykologiske mekanismer styrer hvordan vi oppfatter politiske debatter, noe som ofte leder til polarisering heller enn forsoning og enighet, sier Gierløff.

Nei til mobbedepartement

I kjølvannet av Eggens kronikk har det blant annet blitt foreslått å et egen mobbedepartement.

Verken Nordby Lunde eller Bjørkelo mener at det er en god idé.

– Forslaget gjorde at debatten fort sporet av. Nei, vi skal ikke ha et mobbedepartement. Men det er viktig å ta tak i problemet og debatten. Det hjelper at problemstillingen blir diskutert på flere flater og at vi får en bred debatt, sier Heidi Nordby Lunde.

– Jeg er ikke overbevist om at offentlig formynderi skal være løsningen på alt. Det vil ikke løse problemet, det vil nok heller provosere en god del folk, sier Bjørkelo.