Kultur

Kompromissløse Kate

Fra magi til det reneste svada og tilbake igjen når Kate Bush inntar scenen, 35 år siden sist.

Kate Bush på scenen i London, den første av 22 konserter i Hammersmith Apollo. Ken McKay, AP

  • Robert Hoftun Gjestad
    kulturjournalist

**Kate Bush

Hammersmith Apollo, London

Publikum: 3500**

Karakter: 4

Tanken slår meg når jeg står på undergrunnen tilbake mot sentrum fra legendariske Hammersmith Apollo i London sent tirsdag kveld: Annonsene for engelske Kate Bushs første konserter på over 35 år kunne godt hengt der ved siden av alle de andre showene i West End, teaterdistriktet noen kvartaler unna.

Selvfølgelig er det musikk den myteomspunnede, særegne og ofte helt fantastiske artisten driver med, men innpakningen hun serverer musikken i slekter mer på musikaler og opera enn en normal rockekonsert.

Slik var det ifølge rapportene da hun gjennomførte sin til nå eneste turné tilbake i 1979, og slik er det i Hammersmith Apollo i 2014 også.

Svak start

Riktignok åpner den første av tilsammen 22 kommende konserter på samme sted som en ferd gjennom hennes mer kjente og vanlige poplåter, fra "Lily" og "Hounds of love" til "Running up that hill" og "King of the mountain".

Hyggelig nok med sønnen Albert på kor, og en tydelig nervøs, men blid Kate i front.

Publikum er i hinsides ekstase, naturlig nok etter 35 års savn, men overraskende nok er starten så svak at man tar seg i å tenke det aller verste, der hun tregt beveger seg rundt i et ullent lydbilde uten at man kjenner igjen den karakteristiske stemmen:

Har årene fart vondt med vår Kate? Heldigvis er dette bare del én av fire, som kjipt nok blir minner og oppvarming.

Ellevilt teater

I konsertens andre del dukker derimot kompromissløse Kate opp for første, men langt fra siste gang.

Slik ryktene på forhånd har fortalt, liker hun opplagt best side B på klassikeren Hounds of love , og bruker tre kvarter på den eksperimentelle låtsyklusen "The ninth wave".

Ikke som ren musikk, egentlig, men mest som et kort teaterstykke om denne personen som flyter rundt på havet, alene natten gjennom med mørke tanker. Komplett med mengder av kulisser, lyssetting, koreografi og dramatikk en gjennomført sceneproduksjon verdig.

Det var strengt tatt ganske så vilt, neppe veldig nyskapende, men samtidig inderlig fascinerende.

Berg— og dalbane

Etter tyve minutters pause er det på'n igjen, denne gangen en drøy time med konseptet "A sky of honey", den andre delen av hennes ganske så sterke comebackplate Aerial fra 2005.

I mine ører er det underlig at hun velger hele denne, men dette er opplagt noe Kate Bush har planlagt mye lenger enn siden hun annonserte denne konsertrekken i mars i år.

Kompromissløsheten selv, nok en gang.

Igjen byr hun på insisterende teater til musikken, med sønnen Albert i en sentral rolle, men musikken i seg selv er det problematiske her. For flere av låtene fra albumet er direkte kjedelige, et sted mellom progpop og new age, og løftes ikke én millimeter av det stødige, men ikke akkurat sjansevillige bandet.

Summen er en kvalitetsmessig berg- og dalbane, fra magi til det reneste svada.

Dropper de store

Etter nok en kort pause koker det igjen i salen, som skjønner hva som ventes nå som konserten nærmer seg tre spilletimer og ekstranummer. Men nei, da, kompromissløse Kate gir ikke ved dørene.

Hun spiller skjøre "Among angels" alene ved pianoet, og roper inn bandet til en feiende frisk "Cloudbusting".

Men så går hun av, kommer ikke inn igjen, og dropper låter som "Babooshka", "Wow" og ikke minst debutsinglen og sin aller beste låt "Wuthering heights".

Nummenheten i salen er til å ta og føle på, for å si det mildt.

Ulikt alt

Ingen hadde ventet enn runde utelukkende med "greatest hits", for all del, men denne slutten var drøy, selv fra artisten Kate Bush.

Hvordan oppsummerer man så comebacket, 35 år etter at damen gikk av den samme scenen i Hammersmith Apollo i 1979? Mer fascinerende enn ekstatisk, må jeg si.

Men lik det eller ikke, noe lignende er garantert ikke å se på en musikkscene denne høsten.

  1. Les også

    Fansen ekstatisk før Kate Bush' etterlengtede ekstranummer

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Ut på tur med «han derre Åge»

  2. KOMMENTAR

    «Karer med «nok pæng» fikser at Åge Aleksandersen etter 41 år endelig får spille i Royal Albert Hall»

  3. KULTUR

    Øya-aktuelle The Cure: Legender i godform

  4. KULTUR

    Aurora på Roskilde: Knall fremføring, men lyden ødela

  5. KULTUR

    Elton John i Bergen: En musikalsk parademarsj

  6. KULTUR

    – Derfor elsker vi Bruce Springsteen