Kultur

16 etasjer kunsthistorie

  • Maren Ørstavik
    Maren Ørstavik
    Anmelder av klassisk musikk
  • Vi har den samme diskusjonen nå som vi hadde da Regjeringskvartalet ble bygget, sier Hugo Lauritz Jenssen, forfatter av boken <i>Høyblokken – En bygningsbiografi</i>.

— Den gang var det debatt om hvorvidt man kunne rive det gamle Rigshospitalets bygninger i empirestil, denne gangen er det om vi kan rive et funksjonalistisk signalbygg, sier han.

Den gangen vant rivningstilhengerne. Denne gangen gjenstår det å se.

Boken forteller historien til hele området:

fra små selvbygde trehus tett i tett som Utkant-Oslo, til Christian Groschs Rigshospital-bygninger i empirestil sto ferdige i 1824, til starten på et nytt regjeringskompleks med byggingen av Justisbygningen (1903) (hvor Høyesterett holder til i dag) og Regjeringsbygningen (1905) (i dag Finansdepartementet).

Biografen legger ikke skjul på at han selv ikke ønsker å se Erling Viksjøs regjeringsbygg fra 1959, Høyblokken, jevnet med jorden.

— Jeg mener det er en avgjørelse som må tuftes på mest mulig informasjon, sier han.

Særnorsk funkis

Selv om mange mener byggets brutalistiske oppsyn ikke er spesielt pent å se på fra utsiden, trekker Hugo Lauritz Jenssen frem det særnorske i Erling Viksjøs arkitektur.

— Arkitektonisk er dette en historisk viktig bygning som man ikke kan rive med lett hjerte, sier han.

- Erling Viksjø var en kontroversiell arkitekt, og blandet funksjonalisme inspirert av Le Corbusier med hva man kan kalle en slags særnorsk naturlyrikk. Inn i det stramme, funksjonalistiske uttrykket er småsten fra elveløp i Hønefoss støpt inn i betongen. Med den integrerte kunsten, frigjorde Viksjø seg fra Le Corbusiers strenge idealer, forteller han.

Det er nettopp den integrerte kunsten som gjør temperaturen høy i debatten rundt Høyblokkens fremtid.

Les også

«En høyst aktuell bok som kan åpne opp saken på en ny måte»

Sandblåste motiver i stein og betong på hver vegg i trappeoppgangen – opp alle de 16 originale etasjene – gjør vandringen opp mot Statsministerens kontor til en liten kunstløype, der verkene bokstavelig talt sitter i veggene.

Impro-kunst

— På den tiden fantes ikke noe "Kunst i offentlig rom"-organ, som planla utsmykningen i minste detalj før bygging. Utsmykningen kom til etter hvert, sier Lauritz Jenssen.

Det var kunstner Carl Nesjar som fikk oppdraget om utsmykning, og sammen med de unge, norske kunstnerne Odd Tandberg, Inger Sitter og Tore Haaland, «improviserte» han frem den integrerte kunsten.

— De tok det litt på sparket hvem som gjorde hva. Hvis en kunstner ikke kunne én dag, så tok en annen akkurat den etasjen. De lekte seg frem, sier han.

Slik kom også Picassos motiver opp på veggene. Nesjar valgte ut tegningene i samråd med Picasso selv. Sammen med Inger Sitter overførte Nesjar motivene til veggen på egen hånd.

Bærevegger

Overraskende nok er alle motivene i trappeløpet intakt, men spørsmålet om bevaring er ikke ukomplisert.

De utsmykkede veggene er bærevegger, og kan knapt fjernes uten at huset ramler ned.

— Ingenting er umulig, men det er vanskelig og kostbart. Men hvis bygget skal tas ned, kan det eventuelt vurderes om veggene med motivene kan bevares, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.

PS. I helgen åpner Statsbygg huset for publikum. Første etasje vil være fritt tilgjengelig, mens det vil bli guidede turer oppover i etasjene, med avgang hvert tiende minutt.

Les også

  1. Picassos arvinger reagerer på rivningsplanene

  2. Nå kan du oppleve Statsministerens kontor

  3. Høyblokkens skjebne

Journalist, forfatter og nå bygningsbiograf Hugo Lauritz Jenssen har gjort et dypdykk i Høyblokkas opprinnelse, kulturhistoriske betydning, og kunstneriske utsmykning. -Det at jeg har valgt å bruke så mye tid på dette, viser vel mitt engasjement for bygningen, svarer han på spørsmål om han er for eller mot rivning.
I 8. etasje er Pablo Picassos motiv av lekende barn på stranden. Motivet ble valgt ut av den norske kunstneren Carl Nesjar i samråd med Picasso selv, og påført på veggen av Nesjar etter Picassos tegninger.
Hundrevis av «løse» kunstverk ble fjernet fra Høyblokken etter bombeangrepet, og levert til KORO, Nasjonalmuseet og konservatorer. De aller fleste er intakt, og de som ble skadet er blitt sendt til konservering og reparasjon. Igjen henger bare etikettene.
I 17. etasje, påbygget i 1988, lå blant annet statsrådssalen. Selv om etasjen er langt mindre skadet enn de som ligger lenger nede, er alt av møbler, gulvbekledning og teknikk fjernet – også det runde møtebordet.
Carl Nesjar (t.h.) og Inger Sitter overfører Picassos motiv til veggen i Høyblokka. Siden tok Nesjar med seg fotografier til Picasso, som godkjente arbeidet.
Inngangspartiet i første etasje har sandblåst veggkunst av Inger Sitter og Carl Nesjar (søylen er tegnet av Viksjø). Den 22. juli lå resepsjonsskranken her. Foto fra 1958–1959.