Godt levert av Trine Skei Grande | Sarah Sørheim
KOMMENTAR: Kulturminister Trine Skei Grande (V) har levert sitt første og kanskje siste budsjett. Der prioriterer hun godt politisk håndverk fremfor trangen til å reise monumenter over seg selv.
Det er ikke så mange overraskelser eller nyheter i årets kulturbudsjett. Men det skiller seg likevel fra de forutgående på flere punkter:
- Det inneholder noen klare visjoner for hva kulturen kan og skal gjøre for samfunnet.
- Det prioriterer bredden fremfor å løfte frem enkeltsaker.
- Det møter stort sett applaus fra et samlet kulturfelt.
- Og det handler nesten ikke om «kultur og næring».
Da Trine Skei Grandes pressekonferanse var over og budsjettet fortært, var det en tydelig taper som sto igjen: journalisten som hadde fått i oppdrag å finne frem til de sure kutt-ofrene. For dem var det ikke mange av.
Alle skal med
Grande har fått en pen økning på 640 millioner i årets budsjett. Men at et samlet kulturfelt later til å være fornøyd, skyldes mest av alt evnen hun viser til å få mye ut av de kronene hun har.
Istedenfor å satse på en eller to fanesaker har Grande prioritert å løfte i bredden. Alle skal faktisk med.
Likevel: Det kommer noen krav med pengene. Heldigvis. Grande utvider Regjeringens krav om at statlige virksomheter årlig skal kutte 0,5 prosent av sine utgifter, til også å gjelde tilskuddsmottagerne.
Pengene bruker hun til å finansiere nye satsinger. Dette er et viktig signal, for det er ikke gitt at kulturpolitikken blir bedre i takt med antallet kroner som drysses ut. Det er de rødgrønnes kulturløft ett eksempel på.
Visjonær på kulturpolitikkens vegne
Der hennes forgjenger Linda Hofstad Helleland (H) var mest opptatt av kultur som næring, er Grande langt mer visjonær i sin innledning til neste års budsjett. Allerede i det første avsnittet nevnes disse ordene:
«Ytringsfrihet», «toleranse», «demokratiet», «fellesskapet», «samfunnsstrukturene», «en opplyst offentlighet», «demokratiet» (igjen) og «allmenndannelsen».
Også på pressekonferansen mandag var hun tydelig på å understreke dette: Kulturen skal bygge gode borgere og bidra til et velfungerende fellesskap.
Og det er et godt tegn for kulturlivet. Uten en høyere himmel over kulturpolitikken blir det vanskelig å forsvare de stadig økende bevilgningene.
Hva så med tallenes tale? Her er det ikke like lett å få øye på Grandes visjoner. De er varslet å komme langt tydeligere frem i kulturmeldingen som er ventet før jul. Her bør hun også klare å konkretisere hva dette betyr i praktisk politikk.
En kulturminister som vil være akkurat dét
Da Trine Skei Grande ble kulturminister, hevdet hun at dette var nettopp den posten hun ønsket seg. Siden har hun brukt hver dag som statsråd til å vise akkurat det.
Det skal godt gjøres å utvise hennes engasjement for feltet, om det ikke er ektefølt. Grande har reist mye, snakket med mange og blitt en statsråd kulturaktørene føler seg sett av.
Utfordringen kan være at iveren også kan bli oppfattet som detaljstyring. En velfungerende kulturpolitikk er avhengig av at prinsippet om armlengdes avstand følges.
– Dette er min start, sa Grande da hun la frem budsjettet.
Men om hun virkelig skal sette sitt merke på norsk kulturpolitikk, trenger hun mer enn ett budsjett å gjøre det på. Uavhengig av hvilken side en håper skal ende opp med regjeringsmakten, har kulturfolket med dette budsjettet fått et argument for å håpe på at Grande får fortsette.
Kulturredaktør Sarah Sørheim , politisk redaktør Trine Eilertsen, og nyhetssjef Lars Glomnes har laget en ekstrasending av Aftenpodden i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2019.
De ser på:
- Hva Erna Solberg og co. prioriterer
- Hva forslaget betyr for KrF.
- Hvordan man ser at Venstre har gått inn i Regjeringen.
- Har du Spotify? Følg denne lenken.
- Ellers kan du gå inn i podkast-appen på telefonen din, søk på Aftenpodden, lytt og abonner.
- Bruker du Iphone? Følg denne lenken.
