Aftenpostens Asbjørn Bakke: - Prince var genial

Prince var genial, original - og kontrollfrik. Det fantes neppe en mer komplett artist enn ham, skriver Asbjørn Bakke, musikkjournalist i Aftenposten.

OPT_tb11942f_doc6pe5ljy24gy1ck3sbzy_doc6pe5muc0zkk16us588r3-Z5vF7hMhZv.jpg
  • Asbjørn Bakke

Prince var populærmusikkens Napoleon, en mann med minimalt søvnbehov og enorm arbeidskapasitet, en mester på alle felt og en sjef som måtte ha regien ned til minste detalj. Det fantes neppe en mer komplett artist enn ham.

Dødsfallet bekreftet i kveld:

Les også

Artisten Prince funnet død

Funky og frekk

Han var en eminent multi-instrumentalist og som gitarist kunne han, i heldige øyeblikk, tangere Jimi Hendrix. Stemmen var funky og frekk. og kunne

Prince var inspirert av Jimi Hendrix.

strekkes mot den sarteste soul og den kuleste rock.

Han var en så suveren låtskriver at han i sin kreative høytrykksperiode delte ut gullkantet hitmateriale til andre: Sheena Easton, The Bangles, Chaka Khan, Sinead O’Connor – blant flere, samtidig som han tapetserte hitlistene med egne innspillinger.

Grensesprengende

Med Purple Rain (1984) ble Prince allemannseie og verdensstjerne. Få har som han klart å fylle hitlistene samtidig som han var musikalsk utfordrende og grensesprengende. Batman (1989) er det eneste albumet han har toppet salgslistene med på begge sider av Atlanteren, men det solgte langt mindre.

Som artist spilte han sterkt på både sine maskuline og feminine sider. Få artister har slik som Prince utstrålt «se på meg!». Og få artister har gitt publikum så god grunn til å gjøre det.

Inspirert av James Brown

Begge foreldrene spilte og sang i jazzband, og etter å ha sett en James Brown-konsert som tiåring var det klart for Prince hva han ville bli. 14 år gammel begynte han å spille i et band, som han snart ble leder av. Intens øving på gitar og piano førte til jobb som studiomusiker. Dette ga ham mulighet til å spille inn en demo, som igjen ga 19-åringen med enorm selvtillit en enestående platekontrakt med Warner Brothers. Han fikk full artistisk kontroll over egne utgivelser.

Det var etter at han som 10-åring var på en konsert med James Brown at Prince bestemte seg for å bli artist.

Som hardtarbeidende showman sto han ikke tilbake for forbildet James Brown. Og han er kanskje den produsenten og arrangøren som gjorde mest for å gi 1980-tallet et løft. Det var nesten bra at han har laget noen skikkelige kalkunfilmer i tillegg. Det viser at han tross alt bare var et menneske. Slik reagerer verden:

Les også

Erna Solberg om Prince-dødsfallet: – Takk for musikken i mitt liv!

Raknet

Midt på 1990-tallet raknet det for Prince, og i ti år ble han regnet som en eksentrisk særing for spesielt interesserte. Men plutselig var han der igjen. I 2004 var Prince den artisten som dro inn flest dollar på konserter i USA. Han vant to Grammy-priser for albumet Musicology . I desember samme år kåret leserne av Rolling Stone ham til årets beste mannlige artist. I februar 2005 toppet han listen i samme magasin over artister med høyest inntekt.

Verdens største enmannsorkester var definitivt tilbake.

I 2007 spilte han for over 400.000 i London i løpet av 21 strake konserter. Det er talende for Prince’ eksentriske side at årsaken til at det var nettopp 21 var at adressen hans i Los Angeles hadde nummeret 3121. Derfor kostet også billetten 31,21 pund. Og da fikk publikum utdelt hans siste album i døren.

Prince har vært aktiv plate— og konsertartist til det siste, til både kritikere og publikums store begeistring. Det er en av populærmusikkens aller største som er gått bort.