Kultur

Østlendingene holder mest på dialekten

Kristoffer Kønig og lillebroren Andreas flyttet fra Oslo til Bergen for tre år siden, og har ingen planer om å skifte dialekt.

Andreas og Kristoffer Kønig flyttet til Bergen fra Oslo for tre år siden. Til tross for at begge foreldrene er bergensere, har de beholdt Oslo-dialekten. - Men jeg sier noen bergenske ord. Som "snop" og "boss", sier Kristoffer (til høyre). Foto: VEGAR VALDE

  • Kjetil Kopren Ullebø
  • Siri Økland

— Jeg har ikke tenkt å begynne å snakke bergensk. Men jeg sier noen bergenske ord, som «snop» istedenfor godteri og «boss» istedenfor søppel, sier han.

— Det har vært noen ganger de andre i klassen ikke har skjønt hva jeg har sagt fordi jeg snakker østlandsk, men det skjer nesten aldri. Det er en annen gutt i klassen også som snakker Oslo-dialekt, sier han.

Skiller seg ut

De to brødrene har selskap av mange andre utflyttede østlandsbarn. Hovedtrekket er at barn som flytter enten skifter dialekt eller bytter på å snakke den nye og gamle dialekten. Men de som har bodd på Østlandet skiller seg ut.

— Det er en internasjonal tendens at barn tilpasser seg og endrer dialekt for å snakke likt venner på det nye stedet. Det er flere grunner til at østlendingene ikke gjør dette like ofte, sier Ann-Kristin Molde.

Hun er språkforsker ved Universitetet i Bergen, og har de siste årene arbeidet med en doktoravhandling om hvorfor østlandsdialekten har en tendens til å dominere. De fleste informantene er 17-åringer som flyttet da de var 3–8 år.

At mer eller mindre normerte østlandsdialekter dominerer både mediebildet og maktspråket, er ikke noe nytt. Dette gjør at østlendingene får mer støtte til dialekten sin enn folk i resten av landet.

Lettere forstått

En annen grunn til at det er lettere for østlandsbarn å holde på dialekten, er at de blir forstått der de kommer.

- De blir i mindre grad sett på som noen som snakker rart, for alle kjenner østlandsdialekten godt.

— Østlandsk skiller seg systematisk ut fra andre dialekter i forskningen, og spiller en spesiell rolle i Norge. Dette til tross for at vi i Norge har hatt en bevisst politikk for å fremme språklig mangfold, sier hun.

Tilhørighet

En viss hovedstadsmotstand kan disse ungdommene også møte, selv om det ikke blir rapportert som noe stort problem, forteller Molde.

— De kan bli sett på som sossete og overlegne, og tillagt holdninger som «du tror du er bedre enn oss». Som utflyttet østlending blir du stående som en representant for noe du ikke er. De kan bli offer for en holdning til maktspråket der folk sparker oppover.

Ambivalente til østlandsk

Språkforsker Ragnhild Anderson ved Universitetet i Bergen forsker på de bevisste og underbevisste holdningene vi har til forskjellige dialekter. I blindtestene, der folks ubevisste holdninger kommer frem, er mønsteret klart:

— Den østnorske dialekten og finbergensk kommer på topp. Gatebergensk havner i midten og striledialekten helt nederst. Østnorsk og finbergensk er likestilte når det gjelder folks ubevisste positive holdning, forteller hun.

Opprettholder stereotypier

Les også

«Språkteigen»-Ann: - Privat knoter jeg i hytt og vær

Denne nedvurderingen av omlandsdialekten viser seg også i Øygarden, der de selv snakker strilemål. I blindtestene kobler strilene østnorsk og finbergensk til karakteristikker som kul, målrettet, seriøs og klok, blant andre, mens deres egen dialekt blir nedvurdert. — Hva forteller dette?

— Funnene opprettholder de kjente stereotypiene om bymann og stril. Dette er en typisk ubevisst holdning som vi ikke vil være ved når vi blir konfrontert med den.

Det er nemlig forskjell på folks bevisste og ubevisste rangering av dialekter.

— Når vi tester folks bevisste holdninger, ser vi en helt annen trend. Da detter østnorsk ned på listen, mens deres egen dialekt kommer på topp, forteller Anderson.

Regionsentrene påvirker mest

- Hvilke mekanismer ligger bak denne forskjellen i bevisst og ubevisst rangering av dialekt?

— At folk har sin egen dialekt på topp, er ikke så uventet – å snakke dialekt blir regnet som positivt. Hvilken dialekt som har status avhenger av mange faktorer.

Les også

- Skarre-r-en er verdens vakreste talefeil

I Danmark sammenfaller folks underbevisste positive holdninger til hovedstadsdialekten med dialektutviklingen i landet, der flere og flere går over til å snakke københavnsk. Forskerne tror ikke det er slik i Norge.— Oslo er nok ikke et like stort normsentrum som det København er i Danmark. Her i landet har vi regionale normsentrum. Små samfunn, som for eksempel Øygarden, mister trekk ved dialekten sin på grunn av kontakten med nærmeste regionsenter.

— I Norge vil vi ikke gå over til å snakke østlandsk. Å snakke dialekt har en helt annen posisjon her enn i Danmark.

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Komikerens jobb var å få andre til å le. Inni seg hadde han det alt annet enn morsomt.

  2. A-MAGASINET

    Etter åtte år i L.A. flytter stjerneregissør Morten Tyldum hjem. Slutten ble vond.

  3. NORGE

    Vibeke strøk i matte. Så skjønte hun hva som skulle til for å bli god.

  4. A-MAGASINET

    Da hun flyktet til Norge, ga hun seg én måned på å restarte livet. Så møtte hun det norske byråkratiet.

  5. KULTUR

    Med skarpe tunge og hjertevarm humor viser Orange Is the New Black at livet bak murene byr på mer enn man skulle tro

  6. KULTUR

    Nytt lys på tungtvannsheltene