a-ha byr på avslappet tilbakekomst

a-ha introduserer sitt andre comeback med en singel som kombinerer bandets beste sider i en symfonisk innpakning.

Vår vurdering:

De siste ti årene har vært preget av comebacks. Det være seg remakes, reboots, remikser; i det hele tatt nye versjoner av gamle ideer, og en gang iblant funker det. Det er derfor ikke overraskende at a-ha nå er klare for nok en runde, på tross av at de har holdt sin «siste konsert».

De norske popheltene har allerede operert i to tolv år lange perioder, og man får inntrykket av at de dras tilbake til hverandre så snart de har gått et par år uten suksessprosjektet. Avslutningsturneen og «greatest hits»-albumet i 2010 førte til at de var blant de femti mestselgende artistene i verden det året. Så, ga de seg på topp, eller er det mer å hente?

Umiskjennelig sound

«Under the makeup» tar opp tråden fra Foot of the mountain , det siste albumet de ga ut før forrige brudd. Storslått stadionpop med innslag av strykere og blåsere som tar låten til nærmest symfoniske høyder. a-ha har alltid vært flinke til å fornye seg, uten å miste særegenheten og den umiskjennelige sounden de har bygget på. De følger med i tiden. Men der forrige album i større grad lente seg på den moderne popen fra band som Coldplay og The Killers, er det noe mer genuint over den nye singelen. Den bærer preg av å være laget av et band som har innfunnet seg med å være popklassikere fremfor å pushe nye grenser eller være en del av dagens popscene.

Linjer som klinger godt

Trioen har kondensert det meste som er bra med a-ha til tre og et halvt minutt, med et nærmest tidløst uttrykk. Litt pompøst, men det lyder flott, og det skal ikke mange gjennomlyttingene til før man synger med på refrenget. Tekstmessig er ikke dette stor kunst, men linjene klinger godt, og Harket unngår de verste klisjeene i metaforbruken. Refrenget gjentas en håndfull ganger mot slutten, uten at det føles som overforbruk, mye takket være det fengende arrangementet.

Føles organisk

Etter en stemningsfull intro hvor vokalen henger over et avmålt piano, bygger låten seg raskt opp. Harkets stemme er like ren og klingende som den alltid har vært, og musikerne Furuholmen og Savoy danner et sterkt fundament basert rundt en repeterende melodilinje med små variasjoner som stadig bringer komposisjonen fremover. Det hele føles organisk, passelig tilbakelent, og avsluttes før det går på tomgang.

Er ikke nostalgi

Dette er på ingen måte ren nostalgi. «Under the makeup» er en sterk låt, som glir pent inn i samlingen av hits bandet har produsert i løpet av de siste tredve årene. Hvis albumet som kommer til høsten holder denne standarden, er det kanskje ikke så dumt med nok et comeback.

Låten har premiere fredag 3. juli.