Kultur

Med penger fra LO, milliardær Trond Mohn og sponsorer skal de lage journalistikk

Mens den etablerte mediebransjen sliter, vokser det frem nye måter å finansiere journalistikk på.

- Det vi driver med er ikke det samme som content marketing, for våre sponsorer legger seg ikke opp i innholdet vårt. Vi skal være helt uavhengige, sier redaktør Stian Bromark i Agenda. Både han og tankesmienestleder Kaia Storvik har bakgrunn fra Dagsavisen. Foto: Dan P. Neegaard

  • Øystein Aldridge

Denne uken ble nettmagasinet Agendalansert. I tillegg til støtte fra LO og industrimilliardær Trond Mohn, satser de på å finansiere journalistikk med penger fra stiftelser og interesseorganisasjoner.

— Penger er aldri helt uproblematisk, men jeg mener vår modell bevarer den journalistiske friheten, sier nestleder Kaia Storvik i tankesmien Agenda.

Sammen med redaktør Stian Bromark tar hun oss imot i Agendas lokaler sentralt i Oslo. Herfra publiseres Agenda Magasin, et helt ferskt og partipolitisk uavhengig nettsted om politikk.

EU-bevegelser kan sponse journalistikk om Europa

Tankesmien Agenda, som hovedsakelig er finansiert av LO og næringslivsleder Trond Mohn, har foreløpig lagt 2,5 millioner kroner i magasinet.

Resten av pengene som trengs satser Bromark på å hente hos sponsorer. Foreløpig har stiftelsen Fritt Ord bidratt med penger til å skrive om Charlie Hebdo etter terroren.

— Jeg ser for eksempel for meg at ja-bevegelsen og nei-bevegelsen sammen kan sponse en artikkelserie om Europa. Forutsetningen må selvfølgelig være at vi står fritt til å velge kilder og vinklinger, sier Bromark, som er underlagt redaktørplakaten og dermed ikke kan styres av eiere eller sponsorer.

- Kan en fagforening finansiere en artikkelserie om arbeidslivsrettigheter?

— Ja, hvis alle er klare på at jeg står fritt til å utforme artiklene som jeg vil, og de bare er interessert i å skape debatt, så er ikke det problematisk.

Bromark trekker paralleller til nettstedet Aldrimer.no, som i sommer fikk 5 millioner kroner av organisasjonen Forsvarsvenner for å lage journalistikk som belyser Forsvarets evne til å beskytte befolkningen.

Sponset journalistikk om bistand i New York Times

De siste årene har annonsekronene i Norge flyttet seg fra avisene til Google og Facebook. De tradisjonelle mediehusene er tvunget til å finne nye inntektskilder.

I høst har flere av de store avisene i Norge etablert egne reklamebyråer som publiserer såkalt innholdsmarkedsføring, eller reklame som etterligner journalistikk.

Innholdsmarkedsføringen har møtt sterk kritikk, og flere saker har vært oppe i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

— Sponset journalistikk betyr at du må gi fra deg penger uten at du har noen innflytelse på hva du får igjen. Innholdsmarkedsføring betyr at en aktør er med på å bestemme hva som skrives. Det er to grunnleggende forskjellige modeller. Det er avgjørende at redaktøren er helt fri, sier Storvik.

Hun mener det ikke innskrenker redaksjonens frihet at sponsorene bestemmer tema for artiklene. Storvik tror sponset journalistikk blir et vanligere fenomen fremover.

— Det er bare å se til andre land. Gates Foundation i USA finansierer for eksempel store deler av bistandsdekningen til en avis som New York Times. Det er ikke uproblematisk, men jeg ser færre ulemper med det enn med innholdsmarkedsføring, sier Storvik.

Mer om medieutviklingen:

Denne avisen er for deg som er lei av å se Justin Bieber på forsiden

Populære uten kattepuser

Ved hjelp av pengene som kommer inn skal Agenda fylles med reportasjer, kommentarer, analyse og anmeldelser. Magasinet håper å bli lest av en ung, politisk interessert målgruppe

— Vi vet at mange er interesserte, men dekningen av politikk fra de etablerte mediene er mindre og dårligere enn den var før på grunn av knappere ressurser. Samtidig ser vi at debattstoff og politiske saker deles godt i sosiale medier, sier Storvik.

Bromark ser det som en fordel at svært mange av nettavisenes lesere i dag kommer fra mobil og Facebook.

— Det undergraver medienes tradisjonelle distribusjonsmodell, men det innebærer også en demokratisering og fører til at alle stiller likt. Hvis teksten er god, er det likegyldig for leseren om den står i Dagsavisen, i Aftenposten eller hos oss. Jeg håper vi kan nå opp uten å måtte legge ut videoer av kattepuser, sier Bromark.

Les også:

Vil dele ut stipender til journalister som vil skrive om byrådets arbeid. Galskap, mener Norsk Redaktørforening.

Pressegeneralen: Bryter det med det frie og uavhengige

— Alle som betaler for at informasjon skal komme ut, har et ønske. Målet med bruken av penger har som regel ikke med fri og uavhengig journalistikk å gjøre. Derfor er det viktig at folk blir gjort tydelig oppmerksom på ting som er sponset, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund.

Vi har lenge vært vant til at film er sponset. Nå kommer det samme til journalistikken.

Kjersti Løken Stavrum. Foto: Ruud, Vidar

— Man kan si at det er bra fordi det bringer informasjon som ellers ikke ville kommet frem. Samtidig bryter det med det frie og uavhengige, som har størst verdi og som vi pressefolk jobber for.

- Et spørsmål om hva man kaller journalistikk

Stavrum er enig i at det er en forskjell på «sponset journalistikk», som Agenda satser på, og det som kalles innholdsmarkedsføring, som mange tradisjonelle medier (deriblant Aftenposten) har begynt med.

— Forskjellen handler om hvor langt inn på den publisistiske banehalvdelen sponsorene går. Vær varsom-plakaten sier at nyhetsjournalistikken ikke skal sponses. Spørsmålet blir hva man kaller journalistikk. Det er viktig at man i det minste gjør det klart hva som er journalistikk og hva som er reklame, sier Stavrum.

Hun har merket seg at flere nå ønsker å betale for journalistikk, deriblant det nye Byrådet i Oslo.

— Lakmustesten blir å se hvordan sponsorene reagerer hvis journalistikken slår tilbake på dem, eller hvis de får noe annet enn det de så for seg, sier Stavrum.

- Penger gir innflytelse

Mens Agenda Magasin politisk tilhører sentrum/venstre, har høyresiden lenge hatt Minerva.

De er hovedsakelig finansiert av salgsinntekter, private sponsorer og stiftelser. I tillegg har Minerva mottatt små summer i sponsormidler for enkeltprosjekter. Norad har sponset en artikkelserie om nord/sør-problematikk, mens NHO har sponset journalistikk om EU.

Ansvarlig redaktør Nils August Andresen mener dette er uproblematisk.

- Prosjektene har vi formet selv, og pengene har vi søkt etterpå. Det har ikke vært snakket om vinklinger på forhånd og vi har ikke hatt kontakt med sponsorene underveis i arbeidet, sier han.

Nils August Andresen. Foto: Aas, Erlend

En viss innflytelse over Minervas valg av temaer har likevel sponsorene.— Vi har skrevet mer om nord/sør enn vi ville gjort uten penger fra Norad. Penger gir innflytelse, men vi må hele tiden vurdere i hvilken grad vi kan la prioriteringene våre styres av hva vi får støtte til, sier Andresen.

Lettkledde kvinner og kristne i Midtøsten

Han mener flest mulig forskjellige inntektskilder er til det beste for journalistikken.

- Vi kan ha en lettkledd kvinne på forsiden og håpe at det selger flere magasiner, eller vi kan skrive kjempelange artikler om kristne i Midtøsten som ingen leser, men som får støtte fra Norad. Begge deler passer for oss, sier Andresen.

Også venstresiden har sitt tidsskift, nemlig Manifest. Det er finansiert av tankesmien Manifest Analyse, som igjen er finansiert av 300 forskjellige fagforbund, foreninger og klubber, samt av enkeltpersoner og Fritt Ord.

Denne avisen er for deg som er lei av å se Justin Bieber på forsiden

- Byrådets stipend til journalister er galskap

Schibsted-kolleger klager inn VGs Rema-samarbeid til PFU

Denne reklamen er ikke bare pinlig, den er et symptom på et større problem.

– Reklame er det ærligste som finnes, sa en reklamemann til meg en gang. Jeg lo så jeg gråt. Nå skjønner jeg hva han mente.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Mens mediene kutter, vokser den politisk fargede journalistikken

  2. MENINGER

    Meninger: Tankesmien Agenda setter ikke agenda

  3. KULTUR

    Foreslår å endre pressestøtten, frita medier for arbeidsgiveravgift og gjøre NRK til en stiftelse

  4. KULTUR

    Dette står på spill når nesten 8 milliarder kroner skal fordeles til norske medier

  5. DEBATT

    «Det jeg kaller den samfunnsviktige journalistikken»

  6. NORGE

    Aftenposten ble felt i PFU​