Kultur

Mangfoldig, rikt, rystende

Første bok av i alt seks som utgjør romanen Min Kamp drar leseren inn i tekst og liv med uimotståelig kraft.

Karl Ove Knausgård. Foto: ROLF M. AAGAARD

  • Hans H. Skei - Litteraturanmeldelse

Foto: Yngve Knausgård

Det burde være en umulighet. Men Karl Ove Knausgård gir litterær form til det som ikke bare forekommer å være personlig, men nærmest privat. Det som kunne vært selvbeskuende og helt underlagt selvfremstillingens begrensninger, blir til stor skrivekunst, blir til en gjennomkomponert roman. Til og med de essayistiske partiene, som nesten er stillestående passasjer i forhold til beretningen om ulike stadier i forteller-forfatterens førtiårige liv, har sin selvfølgelige plass i fremstillingen.

Romanen åpner med tanker og betraktninger om hva døden er og hvordan vi gjemmer bort og skjuler de døde, før den går over til en erindring om hva den åtteårige Karl Ove opplevde da han så en reportasje om en båtulykke på TV. Slik møter vi far og mor og storebror Yngve. Omfangsrike skildringer av forelskelser, klassefester og spesielt en nyttårsaften tidlig i tenårene kan forekomme langdryge og lett konstruerte; særlig når den skrivende forfatter på skrivetidspunktet hevder at han forlengst har kvittet seg med alt han noterte og skrev ned før fylte 25 år. Rekonstruksjonen av pubertale utskeielser av det heller uskyldige slaget og gymnasår som nesten forbigås i stillhet, har sikkert en nøye uttenkt plass i den større strukturen som romanverket som helhet utgjør.

Kampen med skriften – og livet.

Innskutt i det som må kalles romanens hovedtekst finnes en rekke tanker om bøker og forfattere, om hva som er litteraturens oppgave, og hva som skal til for at forstillelse og flinkhet ikke kommer i veien for det alvor og den innsikt litteratur må gi. «Å skrive er å trekke det som finnes ut fra skyggene av det vi vet. Det er det skriving handler om,» heter det et sted.

Alt som gjelder skrivetidspunktet og livet nå, er likevel bare å forstå som en ramme omkring det som er viktigere enn alt annet: Å mestre livet, å kjempe seg frem til en selvforståelse som er til å holde ut, å motvirke vår utsatthet og sårbarhet så vel i livet som i kampen for å skape noe der det før var ingenting – det vil si: skape litteratur. I denne jakten på selvinnsikt går det opp for fortelleren at han egentlig hadde skrevet en hel roman «til pappa. – Jeg ville at han skulle se meg».

Fars død.

Det sentrale temaet er døden. Men det gjelder ikke døden som noe uomgjengelig og likevel truende og skremmende; den natt og det mørke vi kjemper imot, selv om vi vet at den er en viktig størrelse i livet. Det gjelder mer spesielt fars død. Forfatterens far døde i 1998, og omtrent halvparten av romanen handler om fars død og alt den fører med seg for Karl Ove – tredve år gammel.

Portrettet av far blir etter hvert fylt ut, får konturer og detaljer, samtidig som familie og slekt blir fremstilt som en del av den bakgrunn far må forstås mot, og som Karl Ove må forsøke å se sitt eget liv i forhold til. Etter at far og mor ble skilt, har far gått fullstendig i hundene, totalt alkoholisert. Vi får ingen detaljer, men vi får raske glimt inn i en traurig nedturshistorie, som ender med at far har flyttet inn hos farmor – og det er der han dør.

Fra dette punkt er teksten medrivende, gripende og samtidig både vond og besk. Romanen – eller skal vi si dette fragmentet av en langt større roman – slutter med et blikk på liket og rolige tanker om døden, som for fortelleren plutselig ikke er annet enn «en jakke som glir av en kleshenger og faller ned på gulvet». Men teksten viser med all tydelighet at vi alle faller; den kretser om vår utsatthet i verden; om hvor lett det er å trå feil selv om man trår varlig.

Det er bare å se frem til og glede seg til fortsettelsen. Og siden det blir mye å lese, anbefales det å komme i gang med første bok snarest mulig.

Foto: Yngve Knausgård

Les mer om

  1. Litteratur

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Ingunn Økland svarer sine kritikere i Hjorth-debatten

  2. KULTUR
    Publisert:

    Skriver ny roman om familiens indre liv: Men nå er han en kjempende far, ikke en utleverende forfattertype.

  3. KULTUR
    Publisert:

    «Inferno» av Ari Behn utkommer nå på nytt. Men hvor mye oppmerksomhet skal bøker med selvmordsmotiv få?

  4. DEBATT
    Publisert:

    Virkelighetsdebatt på villspor | Kristine Næss

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Den moralske grensen for romanskrivere går ved ydmykelse

  6. KULTUR
    Publisert:

    Sørgespill skrevet med suveren språksans