Kultur

Giganter i sikte

Shadow of the Colossus<br></br>PS2<br></br> David og Goliat. Alle liker tanken på å overliste overmakten. Nå har du sjansen til å prøve deg på kjemper på størrelse med skyskrapere.

  • Trond Eide

For noen år siden høstet spillet Ico stor heder i pressen. Dette var et vakkert og originalt spill der du spilte en liten gutt som skulle hjelpe en bortkommen jente ut av et skummelt slott.

Trist og mystisk

Nå er samme gjengen ferdig med et nytt spill, Shadow of the Colossus. Dette er ikke en direkte oppfølger, men stemningen er like trist og mystisk.

Også her spiller du en gutt som skal redde en jente, men denne gangen er jenta død eller i koma, litt usikkert, men hun er i hvert fall skikkelig slapp i fisken.

Gutten har fått snusen i at hvis han skal greie å vekke henne til live igjen, må han reise til et merkelig land og ta knekken på en gjeng med monstre. Greit nok, ikke noe nytt så langt.

Store som skyskrapere

Den store forskjellen ligger imidlertid i at her skal du ikke brøyte deg gjennom en haug med småmonstre som bare er med så spillet skal bli langt nok før du kommer til bossene. Neida, her går vi rett på bossene, oppgaven din består rett og slett i å ta knekken på 16 av disse.

Og dette er ikke hvilke som helst bosser. De minste av dem er så store som hus, og de største er gigantiske som skyskrapere.

Men før du kan ta knekken på dem, må du finne dem. For å komme deg dit de befinner seg, må du ri gjennom skog, ødemark og ørken, og alle omgivelsene er laget på en helt unik måte du ikke har sett i noe spill før.

Finn de svake punktene

Når du finner et av de 16 monstrene, gjelder det å klatre opp på det og finne de svake punktene som befinner seg rundt omkring på kroppen. Og det er ikke bare å løpe rett opp, du må klatre der det er tak, som for eksempel pels.

Og jo lenger du klamrer deg fast, jo mer sliten blir du, så det gjelder å komme seg til et sted du kan hvile før du mister taket og faller ned.

Passer sine egne saker

Shadow of the Colossus er et helt unikt spill, men for meg personlig føles det på en måte galt å ta livet av de fantastiske skapningene. I hvert fall til å begynne med.

De passer stort sett sine egne saker så lenge vi lar dem være i fred, så det virker litt egoistisk å ta dem av dage, selv om målet er å få tilbake en vi har mistet.

Men hvis vi ser bort fra dette, og at kontrollen til tider kunne vært bedre, er dette en unik spillopplevelse du bør få med deg.

Monstrene/bossene er store. Klarer du å se vår helt?

Les mer om

  1. Spill