Kultur

. . . musikken var ved Monn-Iversen

  • Thorleif Andrassen

Dette er et intervju med Egil Monn-Iversen i 2004 i forbindelse med hyllesten for 50 års innsats i norsk kulturliv. Komponisten og dirigenten døde 7. juli 2017.

Festforestillinger. Tittelen på forestillingene som er en takk for mer enn 50 års musikkinnsats, kunne like gjerne vært: "...og musikken var ved Egil Monn-Iversen."

— Hva er drivkraften bak den omfattende musikkproduksjonen til karen som fire år gammel dirigerte gatemusikanter med pinne i bakgården i Pilestredet?

– Gleden. At det jeg skriver i form av noter lyder som noe som lever når de eksempelvis spilles av Kringkastingsorkesteret. Gleden er ikke stor hvis det jeg skriver ikke er bra nok, humrer den kulturelle tusenkunstner, som helst vil tituleres musiker.

– Hva tenner deg mest innen ditt brede kulturelle arbeidsfelt?

– Filmusikken. Det er det morsomste jeg vet å arbeide med, medgir 75-åringen, som er opptatt av at musikken ikke skal overvelde, men være del av den filmatiske helheten.

– Filmmusikk brukt som teatermusikk og ikke minst som emosjonelt virkemiddel, humor inkludert, er spennende.

— Hvilke av de mange filmene du har laget musikk til står deg spesielt nær?

– Det må være «Line» av Axel Jensen. I den filmen var det jazz. Jeg har brukt mye jazzelementer til filmmusikken. Begynte jo som jazzmusiker før min klassiske utdannelse ved Musikkonservatoriet, sier mannen som har komponert musikk til over 60 filmer, hvorav rundt 30 er egenproduserte.

– Jeg synes det morsomt å jobbe med krimfilmer. Må kunne sjangeren. Den har jeg lært og tatt med til filmen fra teatret hvor jeg har levd hele livet.

– Et hjertebarn blant dine mange musikaler?

– Det var morsomt å få til Bør Børson. Filmen om Bør med Alfred Maurstad hang igjen fra min barndom.

– Lett å bli et kulturelt maktmenneske i dine mange kulturelle posisjoner?

– Maktmenneske? Hm. Faren ligger i så fall i at andre bygger deg opp til det. Selv opplever jeg meg som del av et team, slik eksempelvis dekoratøren har sin posisjon i teamet.

— Du har fått til utrolig mye, men ikke film om Edvard Grieg og Ole Bull.

– Nei, dessverre. Det burde vært laget film om Edvard Grieg. Jeg og andre har holdt på i 20 - 30 år uten å få det til. Ole Bull var også et veldig spennende menneske.

– Fortsatt sulten på å lage nye ting?

– Ja, jeg kunne tenke meg å lage musikk som følger et scenisk prosjekt; innen teater, film, musikal eller revy for den del.

Les hele saken med abonnement