Kultur

Storavtale for Munch-museet

Nok en god Munch-nyhet: Bergesens Almennyttige Stiftelse støtter museet med 12 millioner kroner over tre år.  

-Avtalen er helt fantastisk for oss. Veldig inspirerende, sier Munch-direktør Stein Olav Henrichsen som sammen med Bergesenstiftelsens styreleder, Jan-Fredrik Wilhelmsen, studerer Munchs Galopperende hest (1910-1912) Foto: Trygve Indrelid

  • Ann Christiansen

Nå skal Munchs tegninger, 7500 totalt, frem i lyset – både digitalt og i bokform. Også bildearkivet skal digitaliseres.

I mars kunne Aftenposten fortelle at oljeselskapet Idemitsu, som har vært en trofast Munch-partner i mange år, valgte å fortsette samarbeidet i ytterligere fem år med totalt ti millioner kroner. Nye samarbeidspartnere har derimot latt vente på seg.

Les også

Slik skal det gjøres, Oslo

Men nå åpner Bergesenstiftelsen pengesekken og gir 12 millioner kroner over tre år.

— Vi har et formål som går ut på å tilgodese allmennyttige tiltak. Og vi mener at det å ta vare på Munchs samling, er allmennyttig, sier styreleder Jan-Fredrik Wilhelmsen.

– Forsømt

Ideen om å støtte Munch-museet, ble født ved at stiftelsens styre fulgte debatten om hvor museet skulle være.

Les også

De kom fra Japan og Romsås for å se Munch

— Vi synes i grunnen det var litt oppsiktsvekkende at man ikke var mer opptatt av å ta vare på kunsten og samlingen. Det er prioritet én, mener Wilhelmsen.

Men det har ikke vært uten diskusjoner i Bergesenstiftelsen. Styret mener i utgangspunktet at dette er en offentlig oppgave. I statuttene står det også at stiftelsen skal fremme allmennyttige formål som vanligvis ikke ivaretas av det offentlige.

— Men vi må vel gå så langt som å si at det er en oppgave som det offentlige har forsømt. Og da åpner vår formålsparagraf for at vi likevel kan gi støtte, sier styrelederen.

Diskutert i ett år

I bortimot ett år har samarbeidet vært diskutert. Pengene skal brukes på to konkrete prosjekter: Det største er å utgi en verkskatalog, både digitalt og fysisk, med Munchs mange tegninger.

Les også

- Begynnelsen på en ny æra for Munch

— Vi synes det er fantastisk flott at Bergesenstiftelsen kommer inn med et så substansielt stort beløp for å gjøre det mulig for oss å gjennomføre et stort og viktig forskningsprosess, sier Henrichsen.

Digitalisering av billedarkivet er også viktig. Det vil nok bety større spredning av bildene, tror han.

- Dere har lenge slitt med å få samarbeidspartnere?

— Det tror jeg alle kulturinstitusjoner gjør. Noen er kommet lenger enn andre.

Positiv stemning

-Tror du det løsner nå, ikke minst på bakgrunn av Lambda-avtalen?

Les også

"Dette er den beste anledningen vi vil få til å gjøre oss opp en egen mening om Norges største kunstner"

— Det er veldig positiv stemning. For et år siden sa mange at nå må kommunen gjøre noe, nå opplever jeg at mange sier at nå må vi bidra. Det har skjedd en endring, mange ser betydningen av hans kunst i globalt perspektiv.

- Du sier ikke nei til flere samarbeidsavtaler?

— Nei, vi er klart opptatt av å videreutvikle Munch-museet og utvikle det både fysisk og digitalt. Det er mange forskningsoppgaver vi vil få gjennomført. Men den viktigste og største får vi gjennomført nå med tegningskatalogen.

Bergesenstiftelsen ble etablert av skipsreder Sigval Bergesen i 1975. Forvalter i dag en kapital på 750 millioner kroner. Deler ut i snitt 20–25 millioner kr i året. Største donasjon: 25 mill. til Frammuseet, til ny hall til Gjøa.