Kultur

Lillebjørns univers til scenen

Mange har ønsket å lage musikkteater av Lillebjørn Nilsens sangskatter. Han har sagt nei – til han møtte Catrine Telle.

Lillebjørn Nilsen sammen med sangerinne Elisabeth Carew på prøvene til teaterstykket på Oslo Nye teater. TRYGVE INDRELID

  • Ann Christiansen

Postkort fra Lillebjørn får première 8. mars neste år på Oslo Nye Teater – og vil inneholde rundt 25 av oslopoetens sanger.

Det har vært mange drodleplaner med forskjellige teatre gjennom årene, forteller Lillebjørn Nilsen, men av forskjellige grunner har han sagt nei. Denne gangen, derimot, sa han ja – han opplever ideen som "spontan og inviterende".

Hjemme i teater

Og det var teatret og ikke minst sjefen, Catrine Telle, som gjorde utslaget.

Les også

-Lillebjørn er en nasjonalskatt

— Det er et teater jeg føler meg hjemme i – Oslos teater. Jeg hadde ikke møtt Catrine Telle før, men bare etter et par minutter følte jeg meg trygg, sier Lillebjørn Nilsen, som ikke selv er med i forestillingen, men som gir teatret frie tøyler.

— På et tidspunkt må du la dine barn få fly ut av rede. Med hjertet i halsen så stoler jeg på dem, smiler Lillebjørn lurt.

— Jeg er mest spent på å sitte og høre på, slippe å spelle sjæl, sier han.

Første samling

For første gang er store deler av ensemblet samlet, til sin aller første workshop. Etter jul begynner prøvene på forestillingen som settes opp på hovedscenen. Ett år har teatret brukt på å finne en representativ gjeng av skuespillere, sangere, musikere og dansere.

— Dette er stor stas. Det er litt som første skoledag. Vi lover å gjøre deg stolt, sier regissør Ivar Tindberg.

Lillebjørns sanger spiller hovedrollen, men bindes sammen av en femten år gammel gutt som får Lillebjørns gitarbok i bursdagsgave, begynner å få sving på gitaren, får øynene opp for damene. Tindberg og Telle har utviklet manuset sammen.

— Han laster inn voksenlivet. Vi tenker oss forestillingen som et livsløp, med alt det han opplever den sommeren. Ideen kom fra "Blues når du var 15", forteller de to. Hvem som skal spille den unge gutten, blir kjent i nær fremtid.

— Morsomt at dere velger den som et sted å begynne. Akkurat den sangen skrev jeg til et undervisningsprogram for TV. Det er en sårbar alder, sier Lillebjørn.

300–400 sanger

Han var også 15 da han begynte å arbeide "i offentlighetens lys", som han sier. Hvor mange sanger det er blitt, vet han ikke. Men tror at det som er utgitt i bøker og på plater, kan dreie seg om 300–400.

Til ensemblet forteller Lillebjørn at han er svært opptatt av det norske språket, at han er interessert i et litterært, nesten boklig språk. Og at når han velger oslodialekt, er det et bevisst kulissevalg.

— Språket er veldig viktig for meg. Norsk føles forbausende naturlig, da!

Men det har ikke vært til hinder for at mange av hans sanger har slått an i utlandet. Som "Tanta til Beate" – og ikke minst "Danse ikke gråte nå", den aller første sangen han skrev, som 15-åring.

— Jeg skrev den på skolen. Oppgaven lød: Grei ut om et dikt du er glad i. Så da skrev jeg diktet først, greide ut om det – og så laget jeg musikken.

Diskutert språk

I ensemblet er det bare Unni Wilhelmsen han kjenner fra før. De spilte sammen på Lillebjørns bursdag, forteller Wilhelmsen.

—Og så har vi diskutert språket. Han synes jeg er idiot som ikke synger mer på norsk, sier sangeren.

Elisabeth Carew er ikke så godt kjent med Lillebjørns univers.

— Men det demrer litt. Jeg er i popverdenen og ikke veldig flink til å høre på norsk musikk. Men jeg skriver også tekster, og synes det er fantastisk å lese tekstene hans. Det er mye å lære av dem selv om jeg skriver på et annet språk, sier Carew som forteller at hun aldri har før har sunget på norsk.

For Catrine Telle er prosjektet midt i hennes profil med forestillinger om Oslos sjel.

—Ja, jeg har tenkt på det siden jeg fikk jobben. Nå fikk jeg det til. Lillebjørn har skrevet noen av de fineste oslosangene vi har. Det er en gullgruve.

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Bjørn Eidsvåg begeistrer i «Etterlyst: Jesus»

  2. KULTUR

    Shakespeares sonetter er et fyrverkeri av teater og kjærlighet

  3. KULTUR

    Anmeldelse: Musikalsk og litt innesluttet teater inspirert av Åstaulykken

  4. KOMMENTAR

    Vår anmelder: Teatrene har en sjanse til å bety noe for folk i krisetid, men isteden permitterer de ansatte.

  5. KULTUR

    Komponisten Julian Berntzen starter Norges første teaterforlag

  6. KULTUR

    Hva gjør at vi som er rike, hvite og mette elsker det politiske teatret? Kanskje ligger svaret i vår dårlige samvittighet.